Det skjer stadig vekk i omtaler av oversatte bøker at oversetterens navn utelates. Det skjer i aviser og i tidsskrifter, på forlagenes nettsider og i bokklubbenes medlemsblader.
Hvorfor skjer det? Det kan skyldes slurv og det kan skyldes uvitenhet. Noen ganger skyldes det kanskje at man tror at det ikke er så viktig.
Men det er viktig. Når vi er opptatt av at oversetter skal nevnes, er det ikke av hensyn til oversetterens forfengelighet, men av hensyn til verket. Å fremstille et oversatt verk som om det var norsk, krenker verkets integritet og er en tilbakeholdelse av essensiell forbrukerinformasjon. Det er ikke likegyldig om en bok er skrevet på norsk eller oversatt fra et annet språk, og er den oversatt, er det ikke likegyldig hvordan det er gjort.
Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening vil i tiden framover følge med og peke på slike utelatelser på nettsidene våre med et håp om at det vil øke bevisstheten om hvor ofte de forekommer.
Sist savnet:
19. juni 2017
Bokhandelens sakprosapris til oversetter 2017 ble 2. juni tildelt Espen Ingebrigtsen for hans oversettelse fra tysk av Norman Ohlers Hitlers rus. Folk og fører på dop. At boka er Ingebrigtsens oversettelse, er imidlertid en hemmelighet for de innvidde. Oversetteren nevnes nemlig ikke i den omfattende omtalen av boka på nettsiden til forlaget Spartacus.
I Aftenposten 18. juni trekker bokredaksjonen frem ti av vårens bøker som anbefales en plass i feriekofferten. Blant dem finner vi Evelyn Waughs Gjensyn med Brideshead, som omtales slik: «Glimrende nyoversettelse viser vei i kompleks klassiker. Slik har oversetteren antagelig helt rett i at Gjensyn med Brideshead først kan forstås fullt ut når man leser den på nytt.» Men hvem står for denne nyoversettelsen? Johanne Fronth-Nygren er ikke nevnt, ei heller oversetterne av Siri Hustvedts Kvinne ser på menn som ser på kvinner (Knut Johansen), Helen Rappaports 1917 Petrograd. Fanget i den russiske revolusjonen (Gunnar Nyquist), Orhan Pamuks Kvinnen med rødt hår (Ingeborg Fossestøl), Mavash Sabets Fengselsdikt (Arne Ruste), Ngugi wa Thiong’os Elven som skiller (Reidulf Molvær) og Noah Hawleys De som faller (Inge Ulrik Gundersen).
16. juni 2017
I Morgenbladet nr. 23 anmeldes Alt en mann er av David Szalay. Det nevnes at forfatteren er britisk og at han var nominert til Booker-prisen. Det nevnes ikke at boka er oversatt og at oversetter er John Erik Bøe Lindgren.
«Langt fra usynlig ute i verden» var overskriften for et større oppslag i Dagsavisen 14. juni. Anledningen var utdelingen av den internasjonale Man Booker-prisen samme kveld. «I dag kan Roy Jacobsen vinne en av verdens mest prestisjetunge litteraturpriser for De usynlige», står det i ingressen. Det nevnes ikke noe sted i teksten at prisen fra 2016 gis for et verk og deles likt mellom forfatter og oversetter. Don Bartlett og Don Shaw, som sammen har oversatt boka fra norsk til engelsk, er heller ikke nevnt.
I Morgenbladet nr. 22 anmeldes Arsène Schrauwen av Olivier Schrauwen. Hadde det ikke vært for ingressen («En av 10-tallets beste tegneserier er nå tilgjengelig i norsk språkdrakt») ville det vært umulig å vite om det var snakk om en norsk utgave. Oversetter Bodil Engen er ikke nevnt.
I nr. 17 anmelder Morgenbladet Leslie Kaplans diktsamling Himlenes bok i nr. 17 uten å nevne at oversetter er Anne Oterholm. Den tidligere utgivelsen Overskuddsfabrikken omtales også, men oversetter Hanne Ørstavik forbigås i stillhet.
Klassekampen trykte 25. april et to siders intervju med den tyrkiske forfatteren Elif Shafak, og skrev begeistret at hennes nyeste roman, Kjærlighetens førti bud, nå var oversatt til norsk. Verken forlag eller oversetter Bente Klinge er nevnt.
I nr. 15 anmelder Morgenbladet John Ajvide Lindquists Bevegelsen det andre stedet, men nevner ikke oversetter Henning Gundersen, selv om kritikeren uttrykker uenighet med valg oversetteren hadde gjort.
9. juni 2017
I bokklubbenes medlemsblader ser vi stadig at oversetters navn utelates. Ikke bare i mindre annonser, men iblant også i hovedbokoppslag som går over to eller flere sider. Her er noen nylige eksempler:
Krimklubbens medlemsblad nr 10, 2017: Knust av Karin Slaughter er en av to hovedbøker, som til sammen er viet seks sider i bladet. Vi kan lese at Knust er «den andre boka i den populære Will Trent-serien og utgis på norsk for første gang i 2017». Oversetter nevnes ikke. Heller ikke i redaktørens spalte, hvor boka beskrives som «en nervepirrende krim med etterforsker Will Trent i hovedrollen som nå endelig utgis på norsk». (Oversetter er Gry Sønsteng.)
Krimklubbens medlemsblad nr 09, 2017: Det står det ikke hvem som har oversatt Viveca Stens I maktens skygge eller Jussi Adler-Olsens Selfies. (Oversetterne er Kari Engen og Erik Krogstad.)
Bokklubbens medlemsblad nr 11, 2017: Kvinnen i lugar 10 av Ruth Ware er en av flere hovedbøker og er presentert i et tosiders oppslag. «Oversatt av» står det i faktaboksen, men det står ikke av hvem. (Oversetter er Hilde Stubhaug.)
Bestselgerklubbens medlemsblad nr 11, 2017: Hovedbøkene Brudekisten av Viola Shipman og Tilgi meg av Lori Nelson Spielman er presentert over til sammen seks sider. Oversetterne er ikke nevnt noe sted. (Oversetterne er Kurt Hanssen og Kirsti Vogt.)
