Mange vaskere ser feil hvor det ikke er feil ved fravær av samsvarsbøyning i predikativer (henrykt istf. henrykte).
Har oversetteren skrever «Vi var henrykt over …», vil slike vaskere har «henrykte». Tilsvarende med «Vi ble oppmerksom på saken …», der vil de ha «oppmerksomme».
Her følger et forsvar for «henrykt», «oppmerksom» osv.:
I moderne norsk er det vanlig at adjektiver i predikativ stilling står i entall selv om
\’basen\’ er et flertallsord. Dette gjelder spesielt ofte når det predikative adjektivet
har en utfylling (et \’komplementærledd\’).
Eksempler:
De la i vei det de var _god_ for
Dere er umulige å bli _klok_ på
Vi ble _oppmerksom_ på saken litt i seneste laget
Adjektiver avledet av perfektum partisipper pleier også å stå ubøyd i predikativ
stilling.
Eksempler:
Vi var _henrykt_
Kundene er ikke _interessert_
Nå ble dere nok _forbauset_
Problemet her er at vaskere og korrekturlesere ofte slår ned på den slags
manglende samsvar, dessverre uten å ha gode grunner for det.
— Jeg har sett litt nærmere på hele dette komplekset, og tror følgende oversikt
dekker de viktigste tilfellende av fraværende samsvarsbøyning ved predikative
adjektiver. (De stedene jeg har satt inn flertallsendelse i parentes, er
samsvarsbøyning et akseptabelt alternativ, ellers ikke. — For de som måtte ha
behov for det, har jeg supplert med litt begrepsoppklaring nederst i dette
innlegget.)
MANGLENDE SAMSVARSBØYNING VED PREDIKATIVE ADJEKTIVER
— 1. Ved predikative adjektiver med utfylling (komplementærledd):
I uttrykk med en form av «være»:
De la i vei det de var god(e) for
Dere er umulig(e) å bli klok på
Vi ble oppmerksom(me) på saken litt i seneste laget
Vi er takknemlig(e) for all den støtten vi kan få
Barna er lik sin far
Barn er ikke redd(e) for læreren sin i våre dager
I uttrykk med andre verb:
De gikk god for henne
De kom klar av grunnen
De gikk løs på ham
— 2. Ved faste forbindelser med verb og predikativt adjektiv uten utfylling:
Åkrene ligger brakk
Vi gikk trett
Fangene slapp fri
De for vill
Hestene løp løpsk
Han gjorde ren knivene (men: Han gjorde knivene rene)
Hundene går løs(e)
— 3. Når adjektivene er avledet av perfektum partisipper:
Husene er ferdigbygd(e)
Vi er ikke interessert(e)
En måned senere var de gift
Gjestene var henrykt(e?)
Foreldrene ble veldig overrasket over sønnen sin
(Kommentar: På bokmål og nyere riksmål brukes perfektum partisipp i verbuttrykk
så å si alltid ubøyd:
Vi har spist
De er kommet
Gjerningsmennene ble tatt
Slike ting er sett før
Vi var ikke bedt (sml. eldre uttrykksform: Vi var ikke budne)
Dette smitter så over på predikative adjektiver avledet av perf.part.)
— 4. Når adjektivene ender på -ig eller -lig, især med andre verb enn «være» og
«bli»:
Er dere ikke enig med oss? (men: Er dere ikke enige dere imellom)
Du må male stolpene ferdig
Disse bakteriene er ikke farlig(e) for mennesker
Vi forholdt oss rolig(e?)
(Hovedkilde: Norsk referansegrammatikk s. 770-773. Mange av eksemplene er
lånt derfra.)
— BEGREPSOPPKLARING
Vi snakker om _predikative_ adjektiver i motsetning til _attributive_ adjektiver. De
siste står direkte til substantivet:
en stor gutt, et gult hus, mange henrykte lesere
Så sant adjektivet _kan_ bøyes, retter det seg alltid etter substantivet i kjønn og tall
når det brukes attributivt.
_Predikative_ adjektiver knytter an til substantivet via et verb, for å si det slik.
Verbet er ofte en form av «være» eller «bli», men andre verb kan også gjøre nytten:
Jorda er rund
Bordet skal bli pent
Husene har vært gule
Vi er ikke store på det
Han farget håret grønt
De malte rosene røde
Her det vanligvis samsvar i kjønn og tall mellom adjektivet og \’basen\’ (hva det
betyr, fremgår av eksemplene). — Men i mange tilfeller er slikt samsvar
fraværende: adjektivet står ubøyd selv om \’basen\’ er et flertallsord. Dette skjer især
i de fire tilfellene jeg har listet opp ovenfor.
Knut Johansen