Forestillingen om en maskin som kan oversette, er nesten like gammel som datamaskinen. De rene oversetterprogrammene som fungerer så nogenlunde, er store, kostbare, ressurskrevende og leverer produkter som allikevel kaller på latteren.
Den dataassisterte oversettelsen har derimot vært en udelt suksess, som ikke er blitt mindre etter hvert som maskinene er blitt billigere og raskere, og minnet og harddisken er blitt større og billigere.
Det finnes flere produkter på markedet: Trados, Déja Vu, Star Transit. Dessuten hadde IBM i Tyskland utviklet sin egen Translation Manager, som nå er lagt på hylla. Det programmet jeg (og EU) bruker, er Trados.
Bruken av disse programmene forutsetter at teksten foreligger elektronisk, som en tekstfil. (Hvis man bare har teksten på papir, kan man skanne den inn. Det går ganske fort og er i høyeste grad bryet verd.) Trados virker sammen med Word, og ved installeringen legges det inn en rekke makroer som brukes fra Word. Dette medfører at man får en ekstra knapperad, som brukes til å betjene programmets funksjoner. Jeg antar at det er tilsvarende ordninger med de andre programmene.
Programmet startes mens markøren er plassert et sted i teksten/setningen som skal oversettes. Da vises originalsetningen i en lyseblå boks på skjermen. Nedenfor den er det en gul boks hvor man skriver inn oversettelsen. Når man fortsetter, vises det et nytt par med bokser mens det oversatte tekstparet lagres i databasen. På denne måten arbeider man seg gjennom teksten som viser begge språkversjoner etter hvert som man oversetter, forutsatt at man har klikket på Vis/skjul-knappen på den øverste verktøylinjen slik at skjult tekst blir vist.
La oss si at vi tidligere har oversatt et forretningsbrev med bruk av Trados, og deretter skal i gang med et annet brev som avviker en del fra det første. Så settes markøren på første setning, f.eks. ‘Dear sirs,’. Oversettelsesprogrammet serverer da sitt forslag i den gule boksen, hentet fra det forrige brevet. Hvis du er fornøyd, trykker du på en tastkombinasjon og går til neste setning. Hvis programmet finner en tekststreng som ligner, har det en toleranse på 30 prosent, dvs. at det må være 70 prosent klaff for at det skal komme med forslag.
Alt man oversetter blir umiddelbart lagret i databasen, i oversettelsesminnet. På knapperaden er det en knapp som søker etter ‘Concordance’, det vil si at programmet leter i databasen etter forekomster av det ordet man har markert. Alle setningene med dette ordet blir vist i en liten rute på skjermen, hvor man ser hva man har oversatt ordet med tidligere og i hvilken kontekst. Er man heldig, kan man også finne store deler av den setningen man holder på med i øyeblikket. Det som kan brukes, kopierer man så til teksten.
Programmet har også en rudimentær intelligens ved at engelske måleenheter omregnes til det metriske system, altså miles til kilometer osv. Hvis du har oversatt en liste med gjenstander i forskjellige mengder, vil programmet neste gang gi deg oversettelsen av ordene fra forrige gang med de riktige tallene fra den nye listen.
Det er tilsynelatende ingen grense for hvor stort oversettelsesminnet kan være. Det største minnet mitt inneholder nesten 65 000 oversettelsespar. Jeg oppretter nye minner for nye jobber eller for nye oppdragsgivere. Og siden geografiske navn opptrer i de forskjelligste sammenhenger, har jeg et eget lite minne som jeg kaller ‘Land’, og som inneholder engelsk og norsk versjon av navnene på alle verdens land. Det kan jeg ta frem når det i en eller annen tekst dukker opp en liste med land som dette eller hint gjelder for. Men det må være lister; hvis ordene ligger inne i setningen, vil programmet lete etter setninger som ligner.
Ved arbeidsoppgaver der det dukker opp stadige gjentagelser, kan minnet iblant fungere så godt at man har følelsen at det hele går som en lek; særlig når man regner ut hva betalingen blir. I krevende og varierte tekster som skjønnlitteratur og annen kunstprosa er det ikke så morsomt, og da er ikke dette et tilbud du behøver å se to ganger på.
Med mindre man ønsker å bruke det som en kvalitetskontroll. Etter at oversettelsen er skrevet inn, gjør Trados det meget enkelt å gå gjennom teksten fordi de to tekstparene hele tiden vises over og under hverandre. Det blir lett å sammenholde de to språkversjonene og man er sikker på ikke å hoppe over en eneste setning.