Må man skrive «som om» i sammenligningssetninger eller er bare «som» OK? Noen manusvaskere insisterer på det første, men de tar feil.
«Det virket ikke som (manusvasker: som om!) det plaget den.»
«Hunden la hodet på skakke og så ut som (manusvasker: som om!) den tenkte.»
«Det var noe rart med neseryggen hans, det så ut som (manusvasker: som om!) den hadde vært brukket.»
— Det er ingen grunn til å lytte til vaskerne i slike sammenhenger. Det er snakk om en konstruksjon som Norsk riksmålsordbok karakteriserer og eksemplifiserer slik:
«som» … 6b, underpunkt b): (alene ell. i forb. med _om_ …) innledende en hel setn. (hypotetisk sammenligningssetn.): (oldemor) vil altid lade, som hun hører (Bjørnstjerne Bjørnson), Jenny trak skulderen opp som hun frøs litt (Sigrid Undset), (det var) som svimmelheden begyndte at gaa over (Jons Lie), han så ud rent som om han var forklaret (Ibsen) / (med omvendt ordstilling) (hun) pustet tungt, som sov hun fast (Sigrid Undset) …
(Dette står i bind III i Kunnskapsforlagets utgave, spalte 1962, ca. to tredjedeler nede.)
Altså: Hypotetiske (og irreale) sammenligningssetninger kan innledes med «som» eller «som om». Når slike setninger har omvendt (spørrende) ordstilling, brukes bare «som»: «Hun så ut som var hun forklaret.»
At dagens normgivere er enige i dette, fremgår av Guttu: Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner, artikkelen om «som»:
… 2 (sammenligningskonj., brukt for å betegne at noe (virkelig el. tenkt) i følgende setning el. ledd tilsvarer el. er sidestilt med noe annet) … : han løp som (om) han var gal / litt., med omvendt rekkefølge av subj. og verbal: han så på dem, som ville han be dem om noe.
Parentesen rundt «om» betyr at «som om» og bare «som» regnes som like bra.
Bokmålsordboka er av samme oppfatning. Eksempelet som anføres der, er helt klart:
«late som (om) en forstår»
Altså : «som om» ELLER bare «som».
— Det er egentlig litt rart (og skummelt) at folk som føler seg kompetente til å rette andres tekster, ikke vet dette.