16.10.2001: Hva er en Martini når den er «watery»?
Sier vi at den er tynn? Eller er den utvannet (pga. isen)?
Jeg rører ikke Martini, og har rett og slett ikke peiling!
Wolf
……….
En tørr martini cocktail skal helt ha minst mulig martini, og mer av det mer
virkningsfulle stoffet — gin. En watery martini er da å forstå som en tynn
sådann, altså med mer martini enn gin. De innvidde strides om når den tørre
er ideell, f.eks. er det visstnok tilstrekkelig med å skjenke seg en gin,
føre korken på martiniflasken over glasset for å la ginen «lukte» på
stoffet, og dermed erklære det for en «dry martini».
Hege Mehren
………..
1. Sett en flaske tørr vermut (Tone har rett, det skal være Noilly Prat) i
vinduskarmen. Korken skal være på.
2. Sett et martiniglass ved siden av vermutflasken på en slik måte at
solstrålene passerer gjennom innholdet i flasken og treffer glasset.
3. Skjenk glasset passe fullt med god, kjøleskapkald gin (jeg foretrekker
Bombay Sapphire). La solstrålene treffe glasset i noen sekunder etter smak.
4. For den som vil leve sunt, kan frukt & grønnsaker i form av en bit
sitronskall eller en grønn oliven tilsettes.
Kyrre
HAUGEN BAKKE
……………
Vi befinner oss i England rett etter krigen. Jeg vet ikke om det er martini
eller Martini. Kilden er muntlig.
Ellers takk for mange tips om den tørre varianten, men det er neppe den jeg
er ute etter.
Wolf
……………
Nå kjenner ikke jeg fødselsåret for «dry martini», men – med forbehold om at Dry
Martini fantes umiddelbart etter krigen – så vil jeg da tro at alt det som er blitt sagt
om Dry Martini, i høyeste grad er relevant. «Dry» skulle vel være ganske nøyaktig
det motsatte av «watery», så dette må vel gi en god forklaringsteori på
bemerkningen.
Ellers, siden det nå er gått sport i å bekjenne sine opplevelser med Dry Martini –
den tørreste jeg har fått, var på en var i Oslo, like ved Klingenberg Kino, som for
10-12 års tid siden hadde et visst renomé (tror den het «Bergmann»). Jeg ba om en
Dry Martini. Barmannen spurte om jeg ville ha den så tørr som mulig, og jeg svarte
«ja», (uten nødvendigvis helt å vite hva jeg ba om). Bartenderen tok et glass, tømte
i noen dråper vermut (enten det nå var Martini eller N.P.), skylte innholdet rundt i
glasset noen ganger, og tømte det ut igjen. Deretter fylte han opp med Gin.
(Gin har jo som kjent denne fascinerende effekten at den suger til seg smaken fra
alle andre nærværende luktkilder, og gjør i de fleste tilfeller sin egen
tilstedeværelse yderst diskret. Bare så synd at Gin er ganske tøft for nyrene – ikke
først og fremst pga alkoholen, men pga at det er enebær-ekstrakt i den.)
………………..
> Når man tenker på engelskmennenes – meget forståelige – gode forhold til
gin
> – vil jeg tro at martinien var tynn – at det var en cocktail som
inneholdt
> altfor lite gin…
>
> Dorthe
…….
Kommentar til Kyrres komm. til Dorthes innsp. til Wolfs sp.:
Det føles som Kyrre er på rett spor.
Hva med en vassen(?!!), flau, etc. martini? Altså en som ikke holder mål??
Hilsen Toril
———-
Fra: Kyrre Haugen Bakke
Til: O-ringen
Emne: Re: SV: Martini
Dato: 16. oktober 2001 15:00
Kort kommentar til Dorthes innspill til Wolfs spørsmål:
Jeg føler på vannet mitt? at det dreier seg om en cocktail med for mye
smeltevann fra is. Når jeg bestiller slikt på bar, er det nesten alltid det
som skjer 🙁 (livet er fullt av fortredeligheter …)
Derfor prøver jeg å huske å be bartenderen om å benytte alternative
fremgangsmåter — et par isbiter rett i glasset, fx. Det er sikkert
barbari, men det er _deilig_ barbari.
Dessuten, helt konkret: Ville ikke det vanligste uttrykket for en for svak
drink være nettopp det — «a weak drink»?
Kyrre
———-
Det var spørsmål om drikkens alder. I min bok «The Fine Art of Mixing
Drinks» av David A. Embury, som ble utgitt første gang i 1948, står som
følger:
«To begin with, the original Martini (or Martinez, as it apparently was
first named) was made with equal parts of Old Tom gin, a sweetened gin, and
Italian vermouth, the only vermouth then in existence, with a bit of sugar
syrup, a few dashes of bitters, and a dash, perhaps, of curacao or of
absinthe. The Dry Martini, as we now know it, using a French vermouth and no
sugar syrup or cordials, has been a matter of slow and rather painful
evolution.»
Dette tyder jo på at drinken har lange aner, og vel i hvert fall kan
spores tilbake til mellomkrigstida.
Ellers synes jeg i grunnen tynn og utvannet blir det samme, gjør det
ikke det, da? Den er blitt tynn fordi ginen var for lenge i kontakt med
isbitene.
Tone Formoe
…………………
Jeg er sent ute fordi eposten min har ligget i dvale i hele ettermiddag. Men med
opplysningen om at dette er i England, etter krigen, tror jeg det er lite
sannsynlig at det er snakk om Dry Martini. Selv i dag er det bare på barer med
en viss hipphetsfaktor at engelske bartendere vet hva det er. Ellers er det
verre enn på Bolkesjø. Tro meg, dette har jeg forsket vidt og bredt i, med det
ene resultatet sørgeligere enn det andre. Jeg tror det er utvannet vermut.
Merete
…………..