«\’They lifted their heads and looked at him\’ — hvordan blir det på norsk?,» spurte Dagny Holm på O-ringen. «De løftet hodet/hodene og så på ham? Jeg vil nok bruke entall (hvis det ikke er snakk om troll med flere hoder), men jeg er ikke så god til å argumentere for dette valget overfor manusvaskeren min. Og hva med \’they felt it deep in their souls\’? Det kan da umulig bli \’de følte det i dypet av sine sjeler\’? Forresten så skriver jeg gladelig \’de åpnet munnen, rensket stemmen og ropte hurra!» — men det er bare på intuisjon. Finnes det noen regel her?»
— Svar: Noen tvingende regel er det vel ikke så helt lett å finne, men en forklaring finnes, og det er mulig man kan utlede en slags regel eller føring av dette.
Den danske grammatikeren Paul Diderichsen berører fenomenet meget kort i sin Elementær dansk grammatik (3. udg., Kbh. 1966, s. 100), hvor han kaller det «distributiv singularis».
Der heter det: «Singularis kan bruges med betydning af Pluralis, hvor det angives, at hvert Eksemplar af en Flerhed hører til et enkelt Eksemplar af en anden Flerhed.»
Eksempelet i registeret er meget instruktivt. Der står det: «Husene vender Gavlen ud mod Gaden.» — Det er flere hus og dermed også flere gavler (like mange), men hvert hus har bare én gavl, derfor singularis, «Gavlen».
Eksempler fra s. 100: Drengene stod med Hænderne i Bukselommen (een Lomme til hver Haand) | Soldaterne gik i Vand til Brystet
Alle eksemplene Dagny anfører i sitt spørsmål, er av samme karakter: Det er snakk om en flerhet av entiteter tilhørende en flerhet av andre entiteter, men hver av de siste er bare tildelt én av de første, og i norsk og dansk foretrekker språket så å uttrykke dette forholdet med grammatisk entall (singularis):
«de (en flerhet, uttrykt med pluralis) åpnet munnen (en flerhet, uttrykt med singularis), rensket stemmen (ditto) og ropte hurra!»
Fokus skifter med andre ord fra flerheten sett som helhet til det enkelte tilfellet, og meningen med det er å unngå tanker om flerhodede troll, flere hender i hver bukselomme, flere gavler på ett hus osv.
Andre språk, blant dem flere nordamerikanske, kan ha en egen grammatisk form for dette – distributiv – som er forskjellig fra både singularis og pluralis, leser jeg i boka «Number» av Greville Corbett (Cambridge 2000, s. 111-120). — Engelsk foretrekker ofte, men ikke alltid, å bruke pluralis i slike sammenhenger. Manglende oppmerksomhet på ulik usus i engelsk og norsk kan føre til beklagelige oversettelsesfeil.
Regel? Tja. Jo, forresten: Norsk har en leksikalsk markør for kategorien distributiv, nemlig «hver»: «De ga oss hver(t) sitt eple.» — I realiteten er det jo flere epler, like mange som mottagerne; men grammatisk uttrykkes dette med singularis i «eple», fordi man bare får ett hver. — Når «hver sin» kan tenkes inn i en konstruksjon av den typen vi har drøftet her, foretrekkes singularis for pluralis – på norsk.
«de (en flerhet) åpnet munnen (hver sin: en flerhet uttrykt med singularis), rensket stemmen (hver sin: ditto) og ropte hurra!»
— Overfor vrange vaskere er det kanskje mer effektivt å si: Men i all verden, dette er jo distributiv singularis!