«Forfatteren skaper nasjonallitteratur med sitt språk, verdenslitteraturen er det oversetterne som skaper.» (Kjell Risvik – Saramago, 1998)
«Tilbakeoversatt» til portugisisk: «O autor escreva literatura nacional com a sua lingua, – a literatura universal é criado pelos tradutores»
Ny tilbakeoversettelse: «O escritor faz literatura nacional, o tradutor faz literatura universal.» (Bård Kranstad) (Forfatteren skaper nasjonal litteratur, oversetteren skaper verdenslitteratur.)
En engelsk versjon er: «Writers are creating the national literatures with their language, but the world literature is written by the translators.»
Den tyske «originalen»: «Der Autor schafft mit seiner Sprache nationale Literatur, die Weltliteratur wird von Übersetzern gemacht.» (In: Wolfgang Runkel: Im Wort stehen». In: Die Zeit – Magazin, Nr. 43, 10/97, S. 14)
En alternativ Saramago-versjon, framskaffet av Ika: «Os autores escrevem as suas respectivas literaturas nacionais, mas a literatura mundial é obra dos tradutores» Oversatt til norsk av Bård Kranstad: «Forfatterne skriver sine respektive lands nasjonallitteratur, men verdenslitteraturen er oversetternes verk.»
Forslag fra dugnaden:
«Forfatterne skriver nasjonallitteratur, oversetterne skriver verdenslitteratur»
(Torstein Bugge Høverstad)
«Forfattere skriver nasjonal litteratur – verdenslitteraturen skapes av oversettere»
(Jon Rognlien)
«Forfattere skaper nasjonallitteratur, oversettere skaper verdenslitteratur»
(Erik Ringen I)
«Forfattere skaper nasjonallitteratur. Oversettere gjør den til verdenslitteratur.»
(Erik Ringen II)
«Forfatterne skriver nasjonal litteratur. Verdenslitteraturen er det oversetterne som skaper»
(Birger Huse)
«Forfattere sørger for nasjonallitteratur. Verdenslitteraturen er oversetternes verk» (Kristin Gjerpe)
Ellen HS:
Hvis dette skal stå på en plakat e.l., er det lettest å få noe ut av det rent grafisk om man bruker samme verb og ikke for mange ord.
Jeg synes \’skaper\’ er bedre enn \’skriver\’.
Oversetterne skaper verdenslitteratur,
forfatterne skaper nasjonallitteratur.
At 10:04 +0200 08-10-08, Kristian Østberg wrote:
Forfatterne skriver den nasjonale litteraturen,
men verdenslitteraturen skrives av oversetterne
At 10:16 +0200 08-10-08, Katja B. wrote:
Min stemme går til denne:
«Forfattere skaper nasjonallitteratur.
Oversettere gjør den til verdenslitteratur.»
(Erik Ringen II)
Det gir et annet bilde enn noen av de andre forslagene, men jeg syns det er
flott at man får fram *begrensningene* til forfatterne. De behersker bare
sitt eget språk, og er avhengige av oversetterne for å formidle verkene sine
til folk som bare behersker andre språk. Jeg syns ikke dette kommer fram i de andre forslagene.
At 10:28 +0200 08-10-08, Tone Formo wrote:
«Forfattere skriver nasjonal litteratur;
oversettere skaper verdenslitteratur.»
At 08:43 +0000 08-10-08, Carina Westberg wrote:
Jeg stemmer på denne, for jeg synes at den har litt schwung over seg. Vel og bra med nasjonal litteratur, liksom, mens verdenslitteraturen, den er det vi som står for …
«Forfattere skriver nasjonal litteratur – verdenslitteraturen skapes av oversettere»
(Jon Rognliens forslag) MvhCarina __
At 11:05 +0200 08-10-08, Kristin Gjerpe wrote:
Jeg stemmer på Jons. Og mitt eget, da. Begge beholder den spenstige
kiastiske formen, begge lar nasjonallitteratur være ubestemt, mens
verdenslitteraturen…! ja, akkurat. Det må være hovedsaken.
Forskjellen markeres – sekundært – også gjennom verbene,
\’skrive\’/\’sørge for\’ versus \’skape/verk\’. Selv synes jeg oversetterne
godt kan stå i bestemt form, som en ytterligere understrekning. Og
jeg foretrekker, i en sterk formulering som denne, et effektivt,
påståelig punktum framfor en suspendert, flytende, hengende (og etter
mitt skjønn i denne sammenhengen noe maniert) tankestrek.
At 11:29 +0200 08-10-08, Erik Ringen wrote:
Jeg har en svak følelse — men det kan selvfølgelig være den er helt feilaktig — av at enkelte av oss argumenterer for det ene eller det andre forslaget som om det skulle være et poeng å gjøre oss selv viktigere enn forfatterne.
Dersom jeg har oppfattet dette riktig, så er jeg ikke umiddelbart enig i det, og det vil neppe de fleste potensielle mottagere av meldingen heller være.
Vår rolle er en annen enn forfatterens, men verdenslitteraturen trenger både forfattere og oversettere. Og jeg synes vel i utgangspunktet at den kreative delen av forfatterens arbeid er større, eller mer omfattende, enn vår (i alle fall større enn min).
Derfor reagerer jeg kanskje en smule på motsetningen mellom f.eks. at forfattere, de bare skriver, mens oversettere skaper verker.
Derfor synes jeg godt man kan ha f.eks. «skaper» som verb i begge setningen.
Skillet mellom «nasjonal litteratur» (i ubestemt form og i to ord) og «verdenslitteraturen» (i ett ord og i bestemt form) kan derimot være en mer diskret måte å poengtere vår rolle på.
Vi behøver kanskje ikke være direkte ydmyke, men en viss soberhet tar seg pent ut, synes jeg.
At 11:46 +0200 08-10-08, Elisabeth Haukeland wrote:
Jeg er enig med Katja, men ønsker meg litt mer bestemte former:
«Forfatterne skaper nasjonallitteraturen.
Oversetterne gjør den til verdenslitteratur.»
At 12:42 +0200 08-10-08, Ulrich Linnemann wrote:
Et lite innspill fra en tysk oversetter:
Et konkret verk i verdenslitteraturen har én forfatter og flere oversettere.
Jeg vil tro at dette er grunnen til vekslingen mellom bestemt entall (‰der
Autor‰, forfatteren) og ubestemt flertall (‰von Übersetzern‰, av
oversettere).
Altså: En navngitt forfatter (f.eks. Ibsen, Shakespeare, Goethe …) har
skrevet et nasjonalt verk, men det blir verdenslitteratur først når det blir
tilgjengelig på andre språk, takket være oversetter(n)e.
Forfatteren skaper nasjonal litteratur,
verdenslitteraturen er det oversetterne som skaper.
[underforstått: forfatteren av et konkret verk, og de oversettere som har
oversatt dette verket]
Jf. Kjell Risviks oversettelse.
Med bruk av samme verbet indikeres det at både forfatter og oversetter er
kreative.
‰oversetternes verk‰ synes jeg er for bastant. Selvfølgelig kan en snekker
si, når huset er ferdig, ‰dette er mitt verk‰. Men forutsetningen er jo en
tegning, byggematerialer osv. Eller for å bruke et annet bilde: Hva ville
Leif Ove Andsnes vært uten komponistenes noter?
At 12:44 +0200 08-10-08, Leif Helgeland wrote:
Enig med Jon og Kristin, vi skal være stolte!
Leif, i all ydmykhet
At 13:06 +0200 08-10-08, Jon Rognlien wrote:
Jeg synes forøvrig Eriks argument om samme verb –
som da må bli «skaper» (oversetterne «skriver» jo
ikke i enhver forstand av ordet) – er godt,
likeså er jeg glad for støtten til den kiastiske
formen.
Altså noe sånt som:
Forfattere skaper nasjonal litteratur.
Verdenslitteraturen skapes av oversettere
t 13:09 +0200 08-10-08, Katja B. wrote:
Helt enig med Kirsti! Nydelig, Elisabeth!
Og hvis man vil ta med Ulrich Linnemanns argumentasjon om at verkene til én
forfatter blir verdenslitteratur gjennom arbeidet til flere oversettere, kan
man omskrive det enda litt til:
Forfatteren skaper nasjonallitteratur.
Oversetterne gjør den til verdenslitteratur.
At 13:28 +0200 08-10-08, Bård Kranstad wrote:
Jeg er litt usikker på om demokrati er den rette
styreformen når det skal avgjøres hvilken
oversettelse som er best, men siden det skal
brukes som slagord, stiller saken seg kanskje
litt annerledes. Hvordan har man tenkt å
presentere dette slagordet? Med eller uten
original? På portugisisk eller tysk? Skal det
brukes sammen med utgangsteksten – som vi i dette
tilfellet strengt tatt ikke har, det nærmeste vi
kommer er vel tross alt den tyske setningen fra
Die Zeit, selv om også den er en oversettelse
(begått av en journalist, muligens fra fransk) –
og norsk oversettelse, bør det jo være et visst
samsvar mellom den utenlandske teksten og den
norske. Det ser for eksempel litt teit ut hvis vi kopler
«Os autores escrevem as suas respectivas
literaturas nacionais, mas a literatura mundial é obra dos tradutores.»
sammen med
«Forfattere skaper nasjonal litteratur, oversettere skaper verdenslitteratur.»
Hvis slagordet bare skal brukes på norsk, uten
portugisisk tekst, og man bare tenker på det som
slagord, ikke oversettelse, liker jeg Jon og
Kristins versjoner best, med en ørliten vri:
Forfattere skaper nasjonal litteratur.
Verdenslitteraturen er oversetternes verk.
Bård
At 13:33 +0200 08-10-08, Eva Dobos wrote:
Vi kan vel si det på en annen måte, noe lettere og mer elegant:
En som skriver bøker, skaper nasjonal litteratur
En som oversetter dem, skaper verdenslitteratur.
Slik unngår man alle tunge ord som forfatter, forfatterne, oversetter,
oversetterne etc.
Éva
At 13:42 +0200 08-10-08, Birger Huse wrote:
Synes Jons siste versjon er fin.
For øvrig enig med Erik i at vi ikke skal slå noen, tross slagord og trommeslagning.
At 14:38 +0200 08-10-08, Tone Formo wrote:
Jeg foreslår i stedet:
Uten oversettere, ingen verdenslitteratur!
Det er nytt og norsk og trenger ikke oversettes.
From: «Ulrich Linnemann»
Man kan også ‰snu på flisa‰ – for å beholde kiasmen:
X)
Nasjonallitteratur skapes av forfattere.
Oversetterne gjør den til verdenslitteratur.
(Jeg holder en knapp på bestemt form, oversetterne, fordi de enkelte
forfatteres oversettere er en avgrenset gruppe.)
Med mulige varianter
X a)
Nasjonallitteraturen skapes av forfattere.
Oversettere gjør den til verdenslitteratur.
X b)
Nasjonallitteratur skapes av forfattere.
Oversettere gjør den til verdenslitteratur.
X c)
Nasjonallitteraturen skapes av forfattere.
Oversetterne gjør den til verdenslitteratur.
Poenget med én forfatter og flere oversettere blir imidlertid borte. Hvis jeg må velge, synes jeg kiasmen er viktigere. Dessuten er det jo flere forfattere bak nasjonallitteraturen. (Rent grafisk er det kanskje en fordel at de to setningene er omtrent like lange?)
Muntlig overlevert variant:
Uten oversetterne stopper verdenslitteraturen
Komiteens innstilling er:
Forfattere skaper nasjonal litteratur.
Verdenslitteraturen er oversetternes verk.