Bente Klinge og vaskeren hennes er uenige om «smelte» ~ «smalt» i følgende setning:
(1) «et åpent peisbål smelte[BK]/smalt[vasker] løs med en lyd som fenghetter».
Her følger en utredning om saken.
1. Parverb
Jeg bruker betegnelsen \’parverb\’ om verb som bøyes ulikt (og ev. er litt ulike i det hele tatt) alt etter som de er \’intransitive\’ eller \’transitive\’, pleier man å si. Et par kjente eks:
(a) legge – la – lagt
~ ligge – lå – ligget
(b) brenne – brente – brent
~ brenne – brant – brent
Parverb av type (a) kaller jeg uproblematiske (ingen noenlunde oppegående språkbrukere gjør feil);
type (b) kaller jeg problematiske (mange oppegående språkbrukere gjør feil ofte eller en gang imellom, eller blir i hvert fall usikre nå og da).
— Parverbene «smelle – smelte – smelt ~ smelle – smalt – smelt» hører til gruppe (b), de problematiske, og er et meget interessant tilfelle, siden det ved nærmere ettersyn viser seg at variantene «smelte ~ smalt» ikke er distribuert etter et enkelt intr.~trans.-skille; vi må dypere ned i grammatikken for å se hva det er som motiverer det ene og det andre valget (i korrekt normalnorsk).
2. Intransitiv/transitiv
— Først kunne det kanskje være lurt å si noe om hva termene \’intransitiv\’ og \’transitiv\’ betyr. Man pleier å si at det handler om å ikke ta objekt (intr.) eller ta (trans.) objekt, og det er ikke feil, men det er ikke nok – for det er ikke alltid oppklarende, som vi straks skal se.
Begge ordene er avledet av et latinsk verb «transire», som betyr «gå over», her nærmere bestemt «gå over på». Saken er nemlig at det som foregår i en transitiv prosess, er at handlingen går fra subjektet og _over på_ objektet:
(2) «Per la boka (på bordet)».
Prosessen/handlingen er «la», og denne handlingen går fra Per og over på boka: Det går en energistrøm fra Per over på boka.
En intransiv prosess går ikke over fra noe og på noe i det hele tatt. Se på eks.
(3) «Boka ligger (på bordet)».
«Boka» er ikke utgangspunkt for noe som kan kalles en handling, den er snarere \’offer\’ for en handling (som har funnet sted før, uten at det blir sagt når), og det går ingen kraft fra boka til noe annet i ytringen.
— La oss kalle den deltagerrollen «Per» har i den transitive prosessen (2) for \’Agens\’ og rollen «boka» har i den samme prosessen for \’Patiens\’.
Da ser vi snart at «boka» i (3) har (omtrent) samme rolle som «boka» i (2), nemlig \’Patiens\’.
Vi har med andre ord et AgensSubjekt i (2) «Per la boka (på bordet)», men et PatiensSubjekt i (3) «Boka ligger (på bordet).»
—- Parentesen rundt «på bordet» er satt der for å markere at vi ikke skal snakke om den bestanddelen av setningene.—-
Et større eksempelmateriale ville snart avslørt at formene «legge – legger – la – lagt» regelmessig er knyttet til AgSubj (+ PatObj, som regel), mens formene «ligge – ligger – lå – ligget» er knyttet til PatSubj (og nullObj). Og etter hva jeg har kunnet fastslå, er det slik med _alle_ parverb. — Altså: «Familien(AgS) brente brevene» ~ «Brevene(PatS) brant», osv. osv.
3. Smelte eller smalt?
— Det viser seg at dette er redskapen vi trenger for å knekke «smelte ~ smalt»-nøtta, så nå knekker vi i vei:
Guttu Norsk Ordbok opererer med to «smelle»-verb,
det ene bøyd «smelle – smalt – smelt»,
det andre bøyd «smelle – smelte – smelt».
Om det første sier Guttu – entydig – «intransitivt»; om det andre sier Guttu «1 (trans. og intrans.) og 2 (intrans.)»
Eksempler vil snart klargjøre hva dette innebærer:
A) Verbet «smelleA» (med preteritum «smalt») har alltid PatiensSubjekt:
«Skuddet(PatS) smalt», «flaggene smalt (i vinden)», «døren smalt igjen».
B) Verbet «smelleB» (med preteritum «smelte») har derimot AgensSubjekt – også når det åpenbart (eller muligens) betegner en intransitiv prosess.
Se her (eksempler fra Guttu her som før):
1 (trans. og intrans.):
«han(AgS) smelte kortene(PatO) i bordet»
«har du(AgS) husket å smelle igjen døren(PatO)»
«kusken(AgS) smelte med svepen»
(Hvis vi sier at verbet her eg. er «smelle med», blir «svepen» PatO; men vi kan like godt si at prosessen er intransitiv. Men Subjektet har rollen Agens, DERFOR «smelte», helt uavhengig av trans~intrans.problematikken.)
«han smelte(AgS) til med ny bakkerekord»
(Betydningen er her overført, men for tanken spiller subjektet «han» rollen som Agens. Hvis vi sier at verbet her eg. er «smelle til med», blir «bakkerekord» PatObj; men vi kan vel like godt betrakte prosessen som intransitiv, kanskje. For oss spiller dette ingen stor rolle, ettersom det er subjektet Agens-rolle som avgjør saken.)
2 (intr.) «skjelle og smelle» = bruke munn.
Det heter altså «Hun(AgS) skjelte og smelte» – og her er det også klart at Subj har en Agens-rolle. Det er dette som motiverer bruken av formen «skjelte», enda prosessen åpenbart er intransitiv!
4. Bentes problemeksempel
— Dermed kan vi se på Bentes problemeksempel.:
(1a) «et åpent peisbål smelte løs med en lyd som fenghetter». ( – Bentes preferanse)
(1b) «et åpent peisbål smalt løs med en lyd som fenghetter». ( – Vaskerens pref.)
Det er vel ikke noe problem å se at prosessen i begge tilfeller er intransitiv: peisbålet smeller løs (eller i vei); det er selve prosessen; så føyer vi til, som en omstendighet, at den lyden som dette lager, kan karakteriseres med preposisjonsfrasen «med en lyd som fenghetter».
Spørsmålet blir så hvilken rolle Subj «et åpent peisbål» spiller i denne intransitive prosessen. Ser vi på eksemplene ovenfor, er det betegnende at AgSubj i hvert enkelt tilfelle er besjelet, et viljesvesen, den forårsakende, også: en person. Det siste behøver de ikke være, ikke alt det andre heller, men det forårsakende elementet må være med, og et eller annet element av initiativ eller vilje venter vi også.
Et bål, en fyrstikk, en tinnsoldat kan få rollen som AgSubj i prosesser/handlinger i et eventyr, ikke sant, etter å ha blitt besjelet av forfatteren – men først da.
Det er da tydelig nok at prosessen «smelle løs» ikke er forårsaket av noen slik instans. Og bålet er heller ikke blitt besjelet. At det smeller løs, er bare noe som _skjer med_ peisbålet, ikke \’på grunn av\’ bålet selv, men av vilkårlige prosesser inne i det.
Bålet spiller (omtrent) samme rolle som «melka» i «Melka rant ut av spannet med en plaskende lyd».
Vi har med andre ord med et PatiensSubjekt å gjøre, og det nærliggende valget er dermed «smalt løs», jf. «melka rant …»
Og jf. også «Oddvar Brå rente så svetten rant»!
Analyse: «{Oddvar Brå(AgSubj) rente} {så svetten(PatSubj) rant}»