LICHEN
Start: 13. januar 2002
I John Eriks tilfelle bør «lichen» oversettes med «skimmel». Forklaringen på dette følger i et lite essay nedenfor, under sitatet fra spørgeren.
John Erik Lindgren spurte:
> Er det noen som er vel bevandret i forfallsprossen av gamle hus?
> Hva er «lichen»? I ordboken min står det lav og ringorm. Lav høres merkelig
> ut. I boken jeg oversetter snakkes det om at dette er en slags levende
> organismer som ligger som en pels på treverk og malerier og suger næring.
> Ringorm trodde jeg bare angrep mennesker og dyr. Kan det være snakk om en
> slags sopp?
>
For et første: Dette later til å være en meget idiosynkratisk bruk av det engelske ordet «lichen». Finner i hvert fall ikke belegg for det i mine ordbøker. Selv om eng. «lichen» i de fleste sammenhenger, unntatt ved sykdomsbetegnelser, står for no. «lav», kan det ikke oversettes som det her.
Jeg ville satset på «skimmel», a la «skimmelen paa skraphandlerens bordvægger» (eks. fra Sigrid Undset i artikkelen om «skimmel» i Norsk Riksmålsordbok).
Ordet «skimmel» har i vår sammenheng den fordelen at det er et totalt _uvitenskapelig_ ord. I utgangspunktet betegner det et belegg av mugglignende sopper, ikke tilhørende noen bestemt soppgruppe. Men det brukes også om «overtrekk, belegg, av alger, slimet jord, fett, smuss eller lignende). (Samme sted.)
Hvorfor er «lav» utelukket? Primært fordi vi ikke kaller denne typen nedbrytende belegg «lav» på norsk. Sekundært fordi lav har en helt annen og spesiell voksemåte og fremfor alt ikke «suger næring fra underlaget». Lav er en symbiose mellom to organismer, dels én blant mange sopparter, dels en eller flere encellede alger eller cyanobakterier. Sammen danner de ulike former for «thalli» (entall «thallus», det vi ser som laven. Alge-/bakterie-komponenten lager sukker ved hjelp av fotosyntese; soppen danner «kroppen» og tar opp mineralforbindelser fra lufta, samt vann, selvfølgelig. Så deler de med hverandre. — De er altså bare _festet_ til underlaget og tar ikke opp næring derfra. Dermed kan de ikke spille noen rolle som nedbrytere.
Alle sopper, også de mugg- og skimmellignende formene, opptar næring fra omgivelsene, f.eks. underlaget. De skiller ut fordøyelsesenzymer «utenpå kroppen», dvs. de fine, usynlige celletrådene «kroppen» deres består av (hyfene, myceliet), og suger opp næringsstoffer. («Sopp er vrengte dyr,» som det sies populært.) Dermed kan de fungere som svært effektive nedbrytere. — Den «pelsen» vi ser når vi f.eks. registerer «skimmel» på malerier og treverk, er ikke soppkroppen, men de sporeproduserende organene, formeringsapparatet altså.
— I sykdomssammenheng betyr eng. «lichen» neppe «ringorm», som Svenkerud dessverre anfører, heldigvis sammen med «lichen» ( NB anført med koden //, som betyr: samme skrivemåte som på engelsk). På norsk henspiller denne bruken av lichen på en tilstand med små røde hudutslett, tett samlet, på huden eller slimhinnene: lichen ruber. — Forklaringen er ikke kjent, så noen egentlig forbindelse til lav eller
sopp er det neppe tale om. (Ringorm _er_ en sopp!)
Har jeg glemt noe nå? Ikke noe vesentlig i hvert fall. Det måtte i så fall være at lavene vokser så langsomt at de bare klarer å etablere seg når de får være helt uforstyrret og ikke får konkurranse fra andre vekster etc. Altså: Det forfatteren _kaller_ «lichen», _er_ ikke «lichen» = «lav». Men slikt er jo ganske vanlig. Ofte ser man omvendt «moss»/»mose» brukt om «lichen»/»lav», osv. osv.
Dermed er dette et eksempel på at vi kke så sjelden må bestrebe oss på å være _uvitenskapelige_ i oversettelsessammenheng. Men jo mer vi reelt vet eller finner ut av, jo lettere er det å finne det korrekte uvitenskapelige ordet.
Knut Johansen