La spinaten renne av (seg?)

Bør det hete: «La spinaten renne av» eller «La spinaten renne av seg» på norsk — jf. engelsk: «drain the spinache».

Jeg har sjekket noen sentrale kokebøker, Aschehougs store (red. Aase Strømstad), 1983; Cappelens kokebok (samme red.), 1991; Det gode norske kjøkken (red. Inger Espelid Hovig), 1992; Henriette Schønberg-Erken: Stor kokebok (opptrykk 1966).

Alle har uttrykket «la den renne av» i forbindelse med spinat (som er et godt kontrolleksempel).

(1a) Asch. store, s. 192: La spinaten renne godt av.
(1b) Capp. kb., s. 397: Hell vekk kokevannet og la spinaten renne av.
(1c) Det gode no. kj., s. 25: Ta den [spinaten] opp og la den renne av.
(1d) H. Schb.-Erk., s. 382: [Spinaten o]plægges paa sigt for at rinde av.

(2) H. Schb.-Erk. har også, samme side: [Spinaten l]ægges op paa sigt forat vandet kan rinde av.

Siden det de facto er vannet som beveger seg, er (2) tilsynelatende det mest \’logiske\’ – dersom vi forventer at det som beveger seg, skal være subjekt for slike verb.

Men sånn er det ikke nødvendigvis i språket. Det finnes mange verb som kan ha «skifte av subjekt», som det kalles i Norsk riksmålsordbok, hvor man finner følgende eksempler under «rinne»:

«B. (med skifte av subj.) litt. 1) foreld., arkais., sende ut, gi fra seg, avsondre væske: _der ligger en ridder og rinder blod_ (Undset) blør. 2) _et gult, rindende talglys / røde, rinnende øine_.»

Likeledes under «renne»:

«B. 1. a) a) … b) (med skifte av subj.) i forbindelse med _renne full, renne tom_ fylles ell. tømmes av væske som strømmer inn eller ut … : _kannen rant full / skorne rant … halvfulle av blod_ (Kinck) … c) (om kar, beholder ell. lign.) la væske slippe igjennem: være utett; lekke. d) utskille væske (vann); rinne (B, 2): _rennende øine_.»

Skifte av subjekt er vanlig ved en god del verb (verb som da kalles _ergative_):

(3a) Bilen veltet
(3b) De veltet bilen

(4a) Møtet begynte
(4b) De begynte møtet

(5a) Gjelda krympet
(5b) Begge jobbet ved siden av for å krympe studiegjelda

Subjekt er i det hele tatt bare en syntaktisk kategori; hvilken semantisk (eller logisk) rolle dette subjektet spiller, varierer kraftig fra verb til verb.

Vårt problem ligger i samme gate som (3-5):

(6a) […] for at vandet skal rinde av
(6b) La spinaten renne godt av

Om vi skriver — slik mange kanskje foretrekker:

(7) La spinaten renne godt av _seg_

skjer det egentlig ikke noen forandring i det semantiske (logiske) mønsteret i setningen: Også i (7) er det _spinaten_ som _renner_ (er subjekt), ikke _vannet_ (som i 6a). Ordet seg er objekt for _renne av_, og som refleksivt pronomen sier det jo bare at verbhandlingen springer ut av og samtidig retter seg mot subjektet – _spinaten_.

Siden trenede kokebokforfattere skriver som i (1a-d) og (6b) — uten _seg_, vil jeg mene at dét er å foretrekke framfor (7) — med seg.

Sjekk på nettet viser for øvrig at «la x renne av» er helt vanlig, men at mange også skriver «la x renne av seg».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *