Når skal man skrive -ing og når skal man skrive -ning? Betyr f.eks. ”lesing” noe annet enn ”lesning”, og i så fall, når skal vi bruke det ene og det andre? Dette problemet hersker det stor usikkerhet omkring.
Jeg tror de to ordene i dette tilfellet betyr det samme. Dette gjelder for de aller fleste ord hvor man kan velge mellom -ing og -ning. Riktignok finnes det enkelte ord hvor skillet mellom -ing og -ning er betydningsbærende, men de er ganske få og lette å forholde seg til.
Vi kan begynne med å lese følgende artikler fra hhv. Bokmålsordboka og Guttus Norsk ordbok.
Bokmålsordboka:
-ing suff (norr -ingr m, -ingi m, -ing f) brukt til å danne subst, jf *-ling og *-ning
1 i personbetegnelser, av subst: høvding, niding, viking, dronning, kjerring / innbyggernavn: islending, namdaling, vossing / av adj: dumming, kloking, raring, usling
2 om gjenstander, av subst: linning, skjerding, tiøring, tohjuling / av adj: åttring / av verb: klining, maling
3 med abstrakt bet.: bygging, demming, kristning, rydding, skaping, skriving / i mange tilfeller i konkurranse med (og vanligere enn) -ning: dyrk(n)ing, overvåk(n)ing, rid(n)ing, tolk(n)ing, utlodding el. utlodning .
ning m1 (norr -ning(r), opph av -ing i grunnord der stammen ender på -n, f eks ligning, mørkning) brukt til å danne subst, jf -ing og -ling
1 av verb: gjerning, holdning, setning / ofte med konkret bet. i mots til abstrakt bet. med -ing: bygning, demning, rydning, skapning / med abstrakt bet., ofte i konkurranse med -ing: dyrk(n)ing, overvåk(n)ing, rid(n)ing
2 av subst: slektning / i innbyggernavn: nesning
Guttu: Norsk ordbok
-ing 1 (brukt til dannelse av vbsubst.) forandring, spilling, uling o.fl.; (i formen -ning, hvis n oppr. hører til verbets stamme, som i gulne, åpne, stene) bevoktning, foranledning o.fl. / (i konkurranse med -ing) dyrk(n)ing, overvåk(n)ing, utlys(n)ing of.l. / (med forskjell el. nyanse i bet. i forh. til ordene på -ing) bygning, demning, slipning o.f.; jfr. -else [videre betydning 2 og 3, som tilsvarer 1 og 2 under -ing i Bokmålsordboka, og som ikke er viktig i vår sammenheng]
-ning se -ing 1
Begge ordbøker registrerer at -ing og -ning konkurrerer med hverandre i en rekke ordformer, åpenbart uten at dette resulterer i noen semantisk distinksjon. Jeg oppfatter det slik at stridens eple, les(n)ing, faller inn under denne ordgruppen. — Bokmålsordboka hevder at formene uten -n- er de vanligste. (Jeg er uenig.) Guttu ytrer ingen synspunkter på dette, men ser man etter ord for ord, visewr det seg at en rekke ord som er oppført med valgfritt -ing (ved siden av -ning og -else) i Bokmålsordboka, bare er anført med -ning eller -else hos Guttu.
Begge ordbøker registrerer at det finnes ord hvor det forekommer betydningsskiller eller betydningsnyanser mellom former på -ing og -ning. Bokmålsordboka forsøker å karakterisere betydningsskillet med betegnelsene abstrakt ~ konkret. — Ser man nærmere på eksemplene, er det stort sett slik at de konkrete ordene har fjernet seg langt fra den verbale betydningen (jfr. bygning, demning), mens ordene på -ing fungerer som helt normale verbalsubstantiver (de betyr \’det å gjøre det og det\’, f.eks. spising, synsing, bilkjøring, fjernsynsseing). Men det siste gjør vel å merke også ordformene på -ning i de tilfellene hvor det foreligger konkurranse med -ing (dyrk(n)ing, overvåk(n)ing, utlys(n)ing).
Ingen av ordbøkene registrerer ordpar av typen «lesing ~ lesning», «skriving ~ skrivning», «dyrking ~ dyrkning», hvor valget av -n- eller ikke -n- skaper betydningsnyanser.
— Hvis noen språkbrukere velger å operere med et slikt skille her, etablerer de, etter hva jeg kan forstå ut fra dette, en privat norm. Det er selvfølgelig deres fulle rett. Den slags språklig eksperimentering kan til sine tider være både interessant og spennende.
Personlig tillater jeg meg likevel å tvile på at det er mulig å gjennomføre et slikt skille systematisk, siden de nyansene man ønsker å skjelne mellom, forekommer meg å være nokså uhåndgripelige: Hvordan skal man gjennomgående kunne klare å skjelne mellom f.eks. \’prosess\’ og \’produkt\’ ved abstrakte ord/verbalsubstantiver av denne typen?
En jeg har diskutert saken med (Jon Rognlien), mener at man bør differensiere mellom ”lesing” og ”lesning” langs linjer som disse:
_lesing_ av en bok, _lesing_ som hobby osv – men «hans lesning av mandagsfilmen var tendensiøs”, _lesning_ når det dreier seg om et substantiv som er blitt til et «produkt».
— I så fall ville ordformen «lesning» ikke bare måtte reserveres for betydningen \’lesemåte, tolkning\’, men også for en del andre, vil jeg anta, som f.eks. \’lesestoff\’ («oppbyggelig lesning») samt \’belesthet, lærdom\’: «han sitter inne med mye lesning».
Spørsmålet blir da for det første hvor skillelinjen egentlig skal trekkes i dette konkrete tilfellet og hva distinksjonen egentlig består i. For det andre blir spørsmålet om det finnes et underliggende system i dette, som med hell lar seg overføre til andre slike ordpar.
Det gjør nok det i noen tilfeller, men de er oversiktlige og ganske få (bygning ~ bygging osv., se ovenfor). Mitt poeng er bare at det alminnelige bokspråk etter alt å dømme ikke _generelt_ er normert ut fra disse prinsippene, og at vi som ikke ser noen grunn til å eksperimentere langs denne veien, derfor har vårt på det tørre. I de tilfellene der -ing vitterlig konkurrerer med -ning, blir det dermed smak og behag og stilistiske forhold som vil avgjøre vårt valg, og ikke noe annet.
Et stort problem her er at de offisielle bokmålsordbøkene, Bokmålsordboka og Tanums store rettskrivningsordbok, anfører valgfritt -ing ved en rekke ord hvor nesten ingen skriver -ing, men tvert imot -ning. Ordbøkene er dermed villedende på dette punktet, og den forvirringen som oppstår, får mange skrivende mennesker til å tro at det dreier seg om ulike ord eller ulike bruksmåter av ord.