Når en original inneholder store innslag av eldre språk, f.eks. engelsk fra midt på 1800-tallet, hvilken strategi velger man da i oversettelsen til norsk? Et slikt spørsmål – i svært konkret form – fikk jeg fra kollega Stian Omland i september 2004. Han satt med en tekst som dels var på samtidsengelsk, med islett av 1850-engelsk (en dagbok) og islett av 1930-engelsk. Med Stians tillatelse gjengir jeg det svarnotatet jeg sendte ham i den anledning.
Det er selvfølgelig slett ikke sikkert at den strategien jeg foreslår her, vil passe for enhver tekst av denne sorten, men jeg tror likevel den som skal gi seg i kast med en slik tekst, vil kunne ha nytte av drøftelsen som sådan.
Notatet er bygd opp slik:
I. Mine råd til Stian, med kommentarer til en tekstprøve.
II. En tekstprøve fra et tidlig utkast fra Stians hånd, som jeg bruker som utgangspunkt for mine råd og kommentarer
III. Utdrag fra et notat om vedtak på 2003-årsmøtet til Norsk språkråd, som indirekte gir en god orientering om forskjellene mellom riksmåls- og bokmålsnormen.
Dokumentet er så pass langt at jeg vil råde til at man leser det i utskrift.
I. ELDRE ENGELSK I ORIGINALEN. NOTAT OM STRATEGIVALG.
Kjære Stian.
Jeg har sett på de tilsendte dokumentene og finlest din oversettelse av dagboka 7. november mot originalen.
Jeg blir mer og mer sikker på at moderne, men tradisjonsorientert riksmålsskrivemåte er det beste, alt annet vil virke som kunstig påklint staffasje, og med det tenker jeg også på formene nu, efter, samt ei. De to første vil mer virke som personkarakteristikk (fisefin) enn som daterende, er jeg redd. Nektelsen ei kan og bør brukes når den inngår i faste vendinger (om du vil eller ei, den gang ei, ei heller), men unngås ellers – det kan lett virke ubehjelpelig.
Formelle virkemidler som kan brukes er ting som samskrivninger (idag, igår, ifjor, ihjel, ombord), hvis du synes det kan ha noen effekt, samt selvfølgelig former med b,d,g for (radikalt) bokmål p,t,k (skib?, adspredelse, tiltagende), samt v for g (have, mave, krave) og selvfølgelig syd, syv, tyve, enogtredve osv. (Det kan muligens hende at du kan bruke slike ting for å skille 1850- fra 1931-tekst. Jeg vet ikke … Får inntrykk av at det som gir 1931-teksten særpreg, er den tidsbundne slangen. Ikke lett, i så fall.)
Hva grenseoppgangen riksmål/bokmål angår, gir et notat jeg skrev om Norsk språkråds forslag til rettskrivningsendringer i februar 2003 indirekte en ganske god orientering. Jeg limer det derfor inn nederst i dette brevet.
I det store og hele må dateringen altså bæres av stilvalgene. Som hjelp for å oppnå en passende stiltone kan følgende råd følges (nedenfor har jeg satt inn din oversettelse, med nummererte avsnitt):
A. Følg originalens leddrekkefølge så nært som det er mulig – ikke la deg friste til ’normaliseringer’.
Det vil for eksempel si: Begynn de norske periodene med samme ledd som originalen begynner med, som i første periode: ”Beyond the Indian hamlet, upon a forlorn strand …”: på norsk: ”Bortenfor de innfødtes (NB, se nedenfor) landsby, på en øde og forlatt strand …” Gjør du det slik gjennomgående, vil du sikre at den villet oppstyltede eller overelegante stilen bevares. (Her ser det ut som om du stort sett har tenkt i disse baner, men det er godt å få formulert det som et råd.)
B. Les teksten ekstra nøye og oppmerksomt – uanselige småord og atypisk ordstilling kan få tilsynelatende ’normale’ vendinger spesiell betydning eller spesiell valør.
Det vil for eksempel si: Få med deg ”on” i ”the strong engorged themselves on the weak” (avsnitt 2). Det gir verbet betydningen ”stappet seg med”, med undertonen: åt til de nesten sprakk. Og få med deg at det står ”boor” om Sir Hubert i nest siste avsnitt, ikke ”boar”, som du må ha forvekslet det med. (Mer i samme bane under de følgende punktene.)
C. Slå opp i ordbøkene mye hyppigere enn du vanligvis gjør, og les ordbokartiklene nøye – både fordi en slik tekst ofte opererer med spesielle betydninger av ellers kjente ord, og også fordi det er viktig å få oversikt over norske synonymer som kan gi den ønskede daterende effekt. Slå også opp i norsk-norske ordbøker (Guttu, helst også Norsk riksmålsordbok) for å studere hvordan mulig anvendelige arkaiske eller sjeldne ord og vendinger benyttes (hvilke ord som har fast følge med hvilke osv.).
Eksempler i fleng: Normalt heter det ikke ”gjøre mitt bekjentskap med”, men ”stifte bekjentskap med” (avsn. 1). – Svenkerud anfører betydningen ”opphavsmannen til” for ”the maker of”, og det passer utmerket her (sst.). – ”Eyrie” (sst.) svarer ikke til norsk ”fjellbygd”, men ”ørnerede” – i ordets overførte betydning. – ”Dismal” (”dismal shore”, avsn. 2) betyr ikke ”naken (”nakne kyst”), men ”bedrøvelig” el.l. – Det heter normalt ikke ”betaler klingende [handsomely]”, men ”betaler rundhåndet/klekkelig …” (sst.) – Uttrykket ”i fordums tid” kan gi mer effekt enn ”i fjerne tider” (sst.). – Ordet ”imputations” i avsn. 4 betyr ”beskyldninger”, ikke ”bebreidelser”. – ”Harridan” (sst.) dekkes ikke så godt av ”heks”, bedre av ”den gamle hurpen” el.l. – For ”aforementioned” er det her bedre med ”førnevnte” eller kanskje ”bemeldte” (”bemeldte lege”, avsn. 6) enn ditt ”tidligere nevnte”. – I siste avsnitt står ”bade a good day” for ”bød farvel/adjø” el.l. – ”I fancy” samme sted kan ikke ha betydningen ”ha bestemt inntrykk av”, men kan her oversettes med ”Jeg tror så sannelig”.
D. Tenk svært nøye gjennom realitetsinnholdet det du skriver – husk at det er mange ting og forhold på 1850-tallet og på sydhavsøyene du ikke er fortrolig med. Sjekk og dobbeltsjekk ting som du får en følelse av ikke virker plausible.
Eksempler: Er det sannsynlig at det finnes en ”indiansk landsby” (avsn. 1) på denne øya? Nei, det er helt usannsynlig. Forklaringen finner du ved oppslag i f.eks. New Shorter Oxford, hvor ”urinnvånere i Australia og New Zealand” anføres som en foreldet betydning av ”Indian”. Oversett med: ”de innfødtes landsby” el.l.
Hvordan kan det ha seg at sanden på stranden er ”slaggholdig” (avsn. 1)? Er det sannsynlig? Problemet er ordet ”cindery”. Det har her sikkert sammenheng med Svenkeruds ”cinder cone: (geol) askekjegle, slaggkjegle”, som må ha noe med vulkaner å gjøre. Dette peker i retning av løsningen ”vulkansk sand”, som ved søk på nettet viser seg å være i alminnelig bruk.
Tror du at adelen i London i sin tid hadde egne kirurger (avsnitt 1: ”surgeon to the London nobility”)? Det virker ikke plausibelt. Order ”surgeon” kan bety ganske mange ting, deriblant ”kirurg”, selvfølgelig – i dag, men også ”skipslege”, ”fengselslege”, samt rett og slett ”lege”, som her: ”sosietetslege fra London”. Surgeons hadde en annen utdannelsesbakgrunn enn physicians, og var organisert i en egen forening: The Royal Society of Surgeons. Det er dette Society han blir utestengt fra (blackballed from = ballottert ut av) i avsn. 4 (altså: ”Legeforeningen”).
Tror du Henry Goose oppbevarer tennene han finner i halstørkleet sitt (’kerchief’)? Nei, det må vel være lommetørkleet, som det engelske ordet også kan bety.
Er det normalt at en vertinne holder tale (for ”addressing”) ved et juleball (nest siste avsnitt)? Nei, men hun kan vel ”gripe ordet”, f.eks.
E. Når du kan bruke arkaiske eller sjeldne ord og uttrykk, så bruk dem – forutsatt at de passer med meningen og inngår i autentiske vendinger.
For eksempel: ”sea cocoanuts” (avsn. 1) kan ifølge Store Norske Leksikon hete ”cocos de mer” på norsk – hvilket gir mye bedre effekt enn det tørre ”dobbelkokosnøtt”. – ”Arkadisk” i avsnitt 2 – for ”Arcadian” – er midt i blinken; du har ”idyllisk”. – ”Yte assistanse” (for ”render assistance”, sst.) er kanskje snobbete, men ikke spesielt gammeldags, men det er ”bistå med noe”. – ”Sør-Stillehavet” er ikke bra: ”syd” må det hete, og i virkeligheten snakker vi vel om sydhavsøyer, og dermed ville jeg skrevet ”Sydhavet” (nest siste avsnitt). – ”Suppeterrin” er ordet du trenger for ”soup tureen” (samme sted).
På den annen side lyder ”Ei heller skal jeg opplyse Dem” (4. avsn.) svært oppkonstruert (for ”Nor shall I enlighten you”), og det samme gjelder ”min nuværende søkens emaljerte gral” (avsn. 2, men vanskelig er det) og ”under neste julehøytid” (avsn. 6) for ”Next yuletide”. (Mens ”Jeg tilsto min uvitenhet” (avsn. 3) sitter som et skudd.
Lykke til med jobben.
Hilsen Knut
II. Tekstprøve
Torsdag, syvende november —
1 Det hadde seg slik at jeg bortenfor den indianske landsbyen, på en øde strand, fant ferske fottrinn. Gjennom råtnende tare, dobbelkokosnøtter & bambus førte sporene meg til sin skaper, en hvit mann, med opprullede benklær & pjekkert, utstaffert med et velpleiet skjegg & en overdimensjonert flosshatt, så oppmerksomt opptatt med å grave & sile den slaggholdige sanden at han først la merke til meg da jeg hadde anropt ham fra ti meters hold. Det var på dette viset at jeg gjorde mitt bekjentskap med dr. Henry Goose, kirurg for Londons adelige. Hans nasjonalitet var ingen overraskelse. Om det eksisterer noen fjellbygd så bortgjemt eller øy så avsidesliggende at man kan ferdes der uten å slumpe på en engelskmann, så finnes stedet ei på noe kart jeg har sett.
2 Hadde legen forlagt noe på den nakne kyst? Kunne jeg yte assistanse? Dr. Goose ristet på hodet, knøt opp halstørkleet & fremviste innholdet med åpenbar stolthet. ”Tenner, sir, er min nuværende søkens emaljerte gral. I fjerne tider var denne idylliske strand en kannibalenes bankettsal, ja, der de sterke grådig slukte de svake. Tennene spyttet de ut, slik De eller jeg ville kvittet oss med kirsebærstener. Men disse simple jeksler, min herre, skal forvandles til gull, & hvordan? En fagmann i Piccadilly som lager gebiss til adelen betaler klingende for mennesketenner. Vet De hvilken pris fire unser vil innbringe, min herre?”
3 Jeg tilsto min uvitenhet.
4 ”Ei heller skal jeg opplyse Dem, for det er en yrkeshemmelighet!” Han slo seg lett på nesen. ”Mr. Ewing, er De kjent med markise Grace av Mayfair? Nei? Så meget desto bedre for Dem, for hun er et lik i underkjole. Fem år er gått siden den heksen svinet til mitt navn, ja, med bebreidelser som resulterte i at jeg ble utestengt fra sosieteten.” Dr. Goose kastet blikket ut over havet. ”Mine vandringer har sin opprinnelse i nettopp den mørke stund.”
5 Jeg ga uttrykk for min medfølelse hva angikk legens sørgelige skjebne.
6 ”Jeg takker Dem, min herre, jeg takker Dem, men disse tyggeredskaper,” han ristet på halstørkleeet, ”er mine reddende engler. Tillat meg å klargjøre. Markisen bærer gebiss utformet av den tidligere nevnte lege. Under neste julehøytid, i samme stund som det parfymerte hunneselet holder tale under sitt eget Ambassadørball, skal jeg, Henry Goose, ja, jeg, reise meg & kunngjøre for alle som én at vår vertinne tygger med kannibaltenner! Sir Hubert vil forutsigbart nok trekke påstanden i tvil: ’Legg frem Deres bevis,’ kommer den galten til å brøle, eller ’jeg krever oppreisning!’” Og jeg skal erklære: ’Bevis, sir Hubert? Sannelig, jeg sanket selv Deres mors tenner i Sør-Stillehavets spyttebakke! Her, min herre, her er noen av deres følgesvenner!’ & kyle nettopp disse tennene i hennes suppeskål av skilpaddeskall & det, min herre, vil gi meg oppreisning! De kvitrende, vittige bladsmørere kommer til å skålde den iskalde markise i sine skillingsblader & neste sesong vil hun være heldig om hun mottar en invitasjon til et ball på fattighuset!”
7 Jeg ønsket Henry Goose hastig en god dag. Jeg har bestemt inntrykk av at han er forrykt.
III. Riksmålsnorm / bokmålsnorm
JUSTERINGER I BOKMÅLSRETTSKRIVNINGEN
IFØLGE FORSLAG FRA BOKMÅLSDELEN AV NORSK SPRÅKRÅDS FAGNEMND,
FREMLAGT PÅ ÅRSMØTET 13.-14. FEB. 2003
Hele dokumentet finnes på:
http://www.sprakrad.no/R7b.doc
Dette dokumentet – en Word-fil på 36 sider – omtales fra nå av som «sakspapiret».
———- Her følger et helt uoffisielt forsøk på en oversikt over det jeg vil anta er av størst interesse for alminnelige bokmålsbrukere.
Skråstrek / brukes som tegn på likestilte, valgfrie former. Pil < betyr «tidligere normert som», og pil > betyr «nå foreslått normert som».
A. GENERELT:
(sakspapiret s. 3 og passim)
Skillet mellom hovedformer («former i læreboknormalen») og «klammeformer» foreslås opphevet. Dette betyr at ordbøkene heretter ikke vil oppføre noen ord i klammer – [ ], og at alle skrivemåter og bøyningsformer som anføres i ordbøkene, er helt og fullt likestilte.
Mange tidligere klammeformer foreslås nå normert som sidestilte former, mens mange andre, især de med nynorsk ordform, forslås tatt ut.
Behandles ikke nærmere her.
B. TRADISJONELLE RIKSMÅLSFORMER INNFØRT SOM VALGFRIE SKRIVEMÅTER
I. ENKELTORD:
-tag-/-tak- < -tak- [-tag-]
— altså: antagelse/antakelse er nå sidestilte former
foldekniv/follekniv < follekniv
kid/kje < kje
dukknakket/duknakket < dukknakket
koldtkjøkken (før kaldt-/koldt-)
ad- el. at- foran ustemt konsonant < at-
— altså: adferd, adkomst, adskille, adsprede el. at- < at-
flyge- el. flyve- < flyge-
fortryde < fortryte («I forelda ord bør vi halde på forelda skrivemåte.»)
snydenstrup < snyten-
varsko/varsku < varsku
hverken/verken < verken
varsku/varsko < varsku
marihand/marihånd < marihand mer/mere (mere ny form) fler/flere (fler ny form) jug el. ljug el. løgn (jug ny form) juge el. lyve el. ljuge (juge ny form) II. BØYNING: HUNKJØNNSORD, BESTEMT FORM FLERTALL INTETKJØNNSORD: (sakspapiret s. 3) «Alle hokjønnsord som før hadde -a [-en] i bunden form eintal, får no valfritt -a/-en. Det blir valfritt -a/-ene (før -a [-ene] i bunden form fleirtal av desse inkjekjønnsorda: barna/barnene, beina/beinene, beista/beistene, (av)hola/(av)holene, kola/kolene, krøttera/krøtterne, nauta/nautene, segla/seglene.» SUBST. PÅ -ER: (sakspapiret s. 8-9) (tidligere > forslag):
fingeren > fingeren
fingrer > fingre(r)
fingrene > fingrene
Nytt altså: ubestemt flertall «fingre». Slik også bever, feber, sommer osv.
STERKE VERB:
(sakspapiret s. 21)
bety- betød/betydde (betød tillatt fra før)
bry – brød/brydde (brød ikke tillatt før)
Verbet tore/tørre får denne bøyinga:
tore/tørre – tør – torde/turte – tort/turt (før: (tore/tørre, tør, torde, tort)
(NB: Riksmålsnormen har også: turde, tør, turde, tur(d)t.)
SVAKE VERB:
(sakspapiret s. 17-22, især s. 19-22)
En rekke svake verb som tidligere ikke har vært normert med -et i preteritum (fortid) foreslås få denne bøyningen valgfritt:
Eksempler (det er mange flere i sakspapiret!):
andøve – andøvet/andøvde – andøvet/andøvd breie (= bre) – breiet/breide – breiet/breid
bygge – bygget/bygde – bygget/bygd bøye – bøyet/bøyde – bøyet/bøyd
eie – eiet/eide/åtte – eiet/eid/ått
forebygge – forebygget/forebygde – forebygget/forebygd
fornøye – fornøyet/fornøyde – fornøyet/fornøyd
bale – balet/bala/balte – balet/bala/balt
bleke – bleket/blekte – bleket/blekt
demme – demmet/demte – demma/demt
dune (\’drynje\’) – dunet/duna/dunte
ele (\’blåse\’) – elet/ela/elte – elet/ela/elt
file (\’avsetje fløyte\’) – filet/fila/filte – filet/fila/filt
flekke – flekket/flekte – flekket/flekt
forgape – forgapet/forgapa/forgapte – forgapet/forgapa/forgapt
gape – gapet/gapa/gapte – gapet/gapa/gapt
avfeie – avfeia/avfeiet/avfeide – avfeia/avfeiet/avfeid
beruse – berusa/beruset/beruste – berusa/beruset/berust
døse – døsa/døset/døste – døsa/døset/døst
føyke – føyka/føyket/føykte – føyka/føyket/føykt
III. GEOGRAFISKE NAVN:
(sakspapiret s. 7):
De masuriske sjøer (før: De masuriske sjøene)
De ostindiske øyer (før: De ostindiske øyene)
De vestindiske øyer (før: De vestindiske øyene)
Den forbudte by (før: Den forbudte by(en))
Den kinesiske mur (før: Den kinesiske mur(en))
Det karibiske hav (før: Det karibiske havet)
Som hovudregel skal geografiske namn av denne typen (Den/Det/De + adjektiv + substantiv) ha substantivet i ubunden form.
Det indiske hav el. Indiahavet (før: Indiahavet)
Det kaspiske hav el. Kaspihavet (før: Kaspihavet)
IV: TALLORD:
(sakspapiret s. 25-26):
sju el. syv (før: sju) [Vedtak 3.10.02]
tjue el. tyve (før: tjue) [Vedtak 3.10.02]
tredve el. tretti (før: tretti) [Vedtak: 3.10.02]
Begrunnelse: «Godkjenninga av dei tre usamansette formene syv, tyve, tredve gjev inga endring i gjeldande teljemåte (der tiarane kjem føre einarane, t.d. femtito) og heller ikkje blir formene tyve og tredve innførte i samansetjingar etter gjeldande teljemåte, t.d. får vi ikkje tyveto og tredvefire. [Vedtak 10.12.02]»
Endelig vedtak på årsmøte 2003: «Godkjenninga av dei tre usamansette formene syv, tyve, tredve gjev inga endring i gjeldande teljemåte (der tiarane kjem føre einarane, t.d. femtito). Kva for samansetjingar og avleiingar formene syv, tyve og tredve kan nyttast i, er ikkje normert gjennom vedtaket, men overlate til språkkjensla hos språkbrukarane (døme: førtisyv, et tyvetall, syvende, tyvende, tredevte).» (14.02.2003)
C. TRADISJONELLE RIKSMÅLSFORMER _IKKE_ FORESLÅTT INNFØRT:
S-VERB – tradisjonelle riksmålsformer IKKE foreslått:
(sakspapiret s. 23)
Eksempler:
Verb som har -tes eller -des (ikkje -edes) i preteritum, skal også ha -tes og -des i perfektum partisipp.
Det gjev m.a. desse endringane:
har blaktes (før: har blakkes)
har entes (før: har enes)
har floktes (før: har flokkes)
har forslimtes (før: har forslimes)
har grønktes (før: har grønkes)
har grøntes (før: har grønnes)
har heltes (før: har heles)
har hentærtes (før: har hentæres)
har irtes (før: har ires)
har kaptes (før: har kappes)
(Flere eks. i sakspapiret. Formene oppført under «før» er tradisjonelle riksmålsformer)
D. INNFØRING AV NYE BØYNINGSFORMER SOM IKKE ER TRADISJONELLE RIKSMÅLSFORMER:
SUBSTANTIV:
sko, skoen, sko, skoa/skoene (skoa ny form)
ting, tingen, ting, tinga/tingene (tinga ny form)
feil, feilen, feil, feila/feilene (feila ny form)
ski, skia/skien, ski/skier, skia/skiene (skia bfl ny form)
STERKE VERB:
(sakspapiret s. 15-16)
Frå -au- til -øy- i preteritum
Verb som tidlegare har hatt valfri vokalisme au/ø i preteritum, får no valfritt ø/øy. Det gjeld desse verba (også i samansetjingar):
bød/bøy (før: baud/bød)
brøt/brøyt (før: braut/brøt)
fløy (før: flaug/fløy
fløt/fløyt (før: flaut/fløt)
frøs/frøys (før: fraus/frøs)
føk/føyk (før: fauk/føk)
gjøv/gøyv (før: gauv/gjøv)
kløv/kløyv (før: klauv/kløv)
krøp/krøyp (før: kraup/krøp)
løy (før: laug/løy) (gjeldande former: ljuge – løy el. lyve – løy)
nøs/nøys (før: naus/nøs)
nøt/nøyt (før: naut/nøt)
røk/røyk (før: rauk/røk)
røt/røyt (før: raut/røt)
skjøt/skøyt (før: skaut/skjøt)
skjøv/skøyv (før: skauv/skjøv)
smøg/smøyg (før: smaug/smøg)
strøk/strøyk (før: strauk/strøk)
tøt/tøyt (før: taut/tøt)
E. ELLERS Å BEMERKE:
Bøyningen av en rekke substantiver med latinsk form er foreslått omnormert. Se s. 10-12 i dokumentet. Behandles ikke her.
Knut Johansen