Bente Klinge stilte et spørsmål om grammatisk kjønn ved bynavn – på O-ringen i mars 2005:
”Er det noen som vet noe om hvordan man finner ut av enkeltbyers grammatiske kjønn? Vi kjenner vel alle til «mitt Oslo» – altså intetkjønn, av en for meg ukjent
grunn. Men hva med Berlin? New York? Det er jo fristende å ty til hankjønn, altså den, fordi det heter *en by*, men hvorfor er Oslo da intetkjønn? Er det et unntak?
(But, by now – Cairo, Leningrad, London, New York, *the* irretrievable Berlin, what did they matter? Eller: New York – the Reading Room – disgorged for him
what *it* could: certain rarities, and secondary and tertiary chroniclings. Jeg må altså ha en artikkel i oversettelse av disse sitatene, i hvert fall slik jeg foreløpig har tenkt å løse dem.)”
— SVAR: Norsk opererer faktisk med to sett regler for styring av genus (grammatisk kjønn) ved bynavn:
— (1) Når vi henviser til bynavnet med et personlig pronomen og når det knyttes et predikativ adjektiv til bynavnet, styrer alle bynavn felleskjønn:
(1a) Ordføreren fortalte om Kristiansund. Den (IKKE det) er grunnlagt av Kristin IV i 1643.
(1b) Bergen er vakker (IKKE vakkert).
(1c) Hvor stor (IKKE stort) er London?
— «den», «vakker», «stor» er felleskjønnsformer. (Saksopplysning: Det gir ikke særlig mye mening å kalle dem hankjønnsformer, for hunkjønnssubstantiver styrer akkurat de samme formene: «Hitra» –> «den», «vakker», «stor».)
— (2) Når bynavn inngår i en substantivfrase med bestemmerledd og ev. beskriverledd, styrer bynavn intetkjønn:
(2a) det glade Paris
(2b) et vakkert Bergen i vårskrud
(2c) mitt Oslo
— «det», «et» og «mitt» er bestemmerledd, «vakkert» er beskriverledd – alle i intetkjønn, som vi ser.
— Regel (1) motiveres nok med at bynavnene tilskrives samme genus som samleordet «by», jf. intetkjønn ved landsnavn («Danmark er vakkerT» som «ET vakkerT land», og felleskjønn ved øynavn («Før var Jeløy egen kommune, men i 1943 ble DEN innlemmet i Moss kommune» som «øya» –> «DEN»).
— Regel (2) — intetkjønnsregelen — må på en eller annen måte være motivert av at vi bruker bynavnene på en annen måte, med en noe annen betydning, enn under anvendelse av regel (1) — felleskjønnregelen: Vi tenker ikke på byen som et geografisk sted, men er ute etter å karakterisere nærmere bestemte aspekter ved den. — Legg merke til at regel (2) også gjelder ved øynavn: «DET gamle Jeløy», og ved landsnavn, slik at vi faktisk får «DET gamle SovjeunionEN».