Jeg er tilbake ved Murakami, og lurer på om det finnes noe norsk ord for «oven toaster» på norsk. (– Jada, «oobun tosutaa» heter det på «japansk».) Altså en bitte liten ovn som hovedsakelig fungerer som toaster/grill. Har hatt en slik selv, men aldri sett det i Norge.
Kontekst, ikke noe særlig (og kanskje ikke såå viktig å få riktig kjøkkenutstyr): «Søstera mi ser ikke forskjell på en trombone og en «oven toaster».»
ika
………..
Grillovn, er det noe som heter. Se på bilde-guggel.
Anne M.
…
http://www.proz.com/kudoz/261738
Hah! Se på denne siden, da! O-ringernavn nederst!
(Disse flate jerna heter «smørbrødgrill».)
Anne M.
……..
Tror det nærmeste vi kommer dette på norsk er «smørbrødgrill»…
Katja B.
……….
Jeg har en slik på mitt kjøkken, og har dessuten sett flere her i Frankrike. De fungerer som både ovn, grill og toaster. Min kjøpte jeg på nittitallet i Niorge, og der kaltes den «miniovn». Det samme er tilfellet med den franske betegnelsen. Kan det være noe slikt?
Per E.
…..
«Søstera mi ser ikke forskjell på en trombone og en brødrister» funker bra, synes nå jeg.
Kyrre
….
Ærede forsamling, og ikke minst, høyt ærede orator der oppe på såpekassen, Kyrre!
Setningen er altså: «Søstera mi ser ikke forskjell på en trombone og en xxx.»
Kyrre, du har helt rett i at det ideelle spørsmålet, eller rettere, det spørsmålet oversetteren, i dette tilfellet jeg, bør stille seg selv, er «Hvordan kunne (burde) hele dette utsagnet lyde på norsk for at det skal få riktig språklig slagkraft i sin sammenheng?»
Ikke desto mindre mener jeg at man, for å kunne stille dette spørsmålet på kvalifisert grunnlag, bør ta rede på hva elementene i utsagnet kalles på norsk, eller rettere hvilke alternativer man har. Da jeg stilte spørsmålet, var det fordi jeg i mitt lille hode ikke kom på andre ord enn brødrister. «Det lyder jo fortreffelig med trombone og brødrister,» tenkte jeg, «men det er jo strengt tatt ikke en brødrister det er snakk om, kanskje jeg skal finne ut hva greia kalles på norsk?»
Nå har jeg takket være o-ringen flere ord å velge mellom — grillovn, miniovn og smørbrødgrill — og kan gruble over neste spørsmål, altså hva som gir best mulig gjengivelse av setningen på norsk.
Og jeg kan slå fast følgende: En brødrister ligner mer på en trombone enn en grillovn/smørbrødgrill. Si ordet «brødrister», og man ser for seg noe blankt og skinnende med rar, men kul fasong. Men er det slike assosiasjoner Murakami ønsker å vekke? Kan det ikke snarere være avstanden han ønsker å markere? Avstanden mellom en klumpete, firkantet sak, gjerne i grønn, brun eller rød emalje, og en smekker og blank trombone — en avstand som gjør sammenligningen enda mer absurd og søsteren enda teitere?
Jeg vet ennå ikke. Men jeg synes ikke forslagene fra o-ringen er ufruktbare. Virkelig ikke. Så tusen takk, alle sammen! (Og når svarene er kommet flere ganger og hulter til bulter, så skyldes vel det helst at o-serveren har hikke?)
Ika
………….
Kjære kolleger!
Aller først: Jeg er fullstendig klar over at jeg, i likhet med alle andre iO-ringen unntatt Ika, ikke har noen som helst kunnskaper om det verket hun holder på med å oversette.
Det forekommer meg imidlertid at O-ringen, og muligens Ika (men rett skal være rett, Ika antyder at det kanskje ikke er viktig å «få riktig kjøkkenutstyr»), i denne diskusjonen står i fare for å gjøre en klassisk feilvurdering av et slag jeg med respekt å melde synes dukker opp ganske ofte på O-ringen: Vi gir oss til å diskutere på ord- eller gjenstandsnivå istedenfor 1) å se på utsagnet som helhet, 2) å ha klart for oss hvilken kontekst utsagnet inngår i.
Selvsagt er det viktig å ta rede på hva det er for slags gjenstander. Murakami snakker om, og det er utvilsomt nyttig å vite hva de heter på norsk.
Men etter min oppfatning er det aller viktigste å finne fram til den reelle problemstillingen her, det vil si Å STILLE RIKTIG SPØRSMÅL. Og riktig spørsmål vil ikke, tror altså jeg, være «Hva heter denne dingsen på norsk?» -– SÆRLIG etter at vi har brakt på det rene hva den heter! – men: «Hvordan kunne (burde) hele dette utsagnet lyde på norsk for at det skal få riktig språklig slagkraft i sin sammenheng?»
Her er vi selvsagt inne på subjektive vurderinger. Så er det da også skjønnlitteratur vi snakker om, og tillike et fyndig, humoristisk MUNTLIG utsagn.
Dermed blir det mye viktigere at replikken treffer (og at den derigjennom presist utsier noe om broren, om søsteren og om hennes manglende erfaring/håndlag, tilsvarende det som står i originalen) enn at oversetteren forsøker å finne det leksikalsk korrekte begrepet.
Det er mulig at Murakami har noen allitterative eller andre lydlige momenter som det burde tas hensyn til, det vet bare Ika. Uansett tror jeg det må være helheten som teller … Derfor mitt forslag: «Søstera mi ser ikke forskjell på en trombone og en brødrister.» Det er muligens ikke perfekt, men jeg tror det er på riktig spor.
Da klatrer jeg ned fra såpekassen.
Kyrre
…..
Vil bare få si at jeg støtter Ikas synspunkter fullt ut i denne saken. (Se
nedenfor.) Kyrres forslag «Søstera mi ser ikke forskjell på en trombone og en brødrister.» er i bunn og grunn en oversettelse av en annen setning enn den Ika holder på å oversette, hvor det på utgangsspråket ikke står det japanske ordet for [BRØDRISTER], men det japanske ordet for[GRILLOVN]. Forfatteren har valgt en [GRILLOVN]-variant, og dermed valgt bort [BRØDRISTER]-varianten (samt n antall andre varianter).
Oversetteren har å gjøre samme valg, etter min mening. Fyndighet, hva nå det er, er egentlig underodnet (hvem har sagt at dette nødvendigvis skal være fyndig, og på hvilken måte?); det som står, forfatterens valg av ett ord fremfor et annet (n andre), er overordnet.
Noe helt annet er det med idiomer og formelaktige vendinger av ulike slag. Da må oversetteren selvføgelig finne fram til det idiomet eller den formelaktige vendingen som svarer mest mulig til meningen i tilsvarende ordkjede i utgangsspråket. Dette er veldig viktig, og jeg vet at Kyrre er forbilledlig oppmerksom på den slags.
Men i Ikas tilfelle dreier det seg ikke om noe slikt. Det er, tør jeg anta,
ikke noe språklig i veien for at Ikas forfatter kunne ha skrevet en
[BRØDRISTER]-setning, akkurat som det ikke er noe språklig i veien for at Ika kan skrive en [GRILLOVN]-setning på norsk.
Et hjelpemiddel for tanken kan være uttrykket «allosetninger», setninger med (omtrent) samme semantiske innhold (sannhtsverdi), men med ulik vektlegging av forskjellige elementer. Jfr. (1a) «Store muligheter hadde han egentlig ikke» og (1b) «Han hadde ikke store muligheter». Om det står (1a), om (1a) er forfatterens valg, oversetter vi ikke med noe som tilsvarer (1b). (Og retter vasker til noe i retning av (1b), retter vi tilbake.)
NOTE. a) [STOREBOKSTAVER] står for den semantiske siden av et ord. b) Termen «allosetning» er dannet etter samme skjema som despråkvitenskapeloge termene «allofon» (variant av et fonem, som de ulike /k/-ene i norsk Kim og kupp og kappe), «allomorf» (variant av et morfem, som hhv. (kast)et og (spis)te og (lag)de for preteritum.
Knut Johansen
….
Men i Ikas tilfelle dreier det seg ikke om noe slikt. Det er, tør jeg anta, ikke noe språklig i veien for at Ikas forfatter kunne ha skrevet en [BRØDRISTER]-setning, akkurat som det ikke er noe språklig i veien for at Ika kan skrive en [GRILLOVN]-setning på norsk.
Språklig, nei, men kulturelt? det kunne vel vært noe i veien for det hvis grillovn var et av de mest vanlige eller gjenkjennbare gjenstandene i et japansk kjøkken (gitt at romanen foregår i Japan) og nettopp denne gjenkjennbarheten og alminneligheten var grunnen tilat forfatteren valgte sammenligningen med grillovn og ikke brødrister (begge deler firkantede og nokså blanke, evt. emaljerte, kjøkkendingser), hvis altså det siste var like uvanlig i Japan som denne grillovnen er det i Norge, samtidig som ingen av delene er helt ukjente for noen av partene og dermed muligens kunne byttes ut med hverandre nettopp for å velge noe vanlig og gjenkjennbart – eller?
kristin
……..
Men hvor langt skal man egentlig gå når det gjelder å erstatte konkrete
objekter og fenomener med andre som er mer vanlige i vår kultur? Jeg mener, hvis grillovner er vanligere i Japan enn i Norge, så gjør vel ikke det så mye (så lenge ordet «grillovn» er forståelig)? Det kan jo kanskje være interessant å vite osv. Fransklærerne mine i England (engelsk>fransk oversettelse) insisterte alltid på at fish & chips skulle oversettes med steak-frites på fransk, for eksempel, og jeg syntes det var litt unødvendig (men harket det pliktskyldigst opp på eksamen).
Forresten husker jeg at jeg en gang for nesten ti år siden var på besøk hos noen venner i Madrid og at vi en kveld satt og leste høyt fra en bok med kinesiske folkeeventyr eller noe slikt. Jeg har helt glemt innholdet, rent bortsett fra at det skjedde et eller annet i fortellingen som førte til at en kineser følte at han måtte fornærme en annen, og utbrøt «!!Hijo de tortuga!!» (øh; sønn av en skilpadde eller noe sånt, dette var i alle fall skrekkelig morsomt på spansk). Man kan selvfølgelig si at dette var en dårlig oversettelse siden dette ikke er noe fast uttrykk på spansk (skjønt «hijo de-» jo egentlig gjør susen i seg selv), men det kom da i hvert fall frem hva slags betydning skilpadde kan ha på kinesisk. Samtidig kan det nok påpekes at sjansene for at en kineser ville ledd så mye og så lenge som vi gjorde av det uttrykket som sto i originalen sikkert er minimale, så dette med «equivalent effect» etc var vel neppe særlig vellykket, men det var i hvert fall et eksempel på hva man kan lære om språk/kulturer man ellers ikke
har så mye tilgang til av oversatt litteratur … for hva det måtte være
verdt å kunne prate litt om betydningen av ordet skilpadde på asiatiske språk hver gang man møter noen som forstår seg på den slags.
Kristina
……….
Synes Kristina har et viktig poeng her. Det er ikke så farlig om vi på
kjøpet får vite at f.eks. grillovner er vanlige på bordet i det fremmede
landet, og verdien av glatt forståelse og «norske» uttrykk og metaforer bør av og til vike for lokalfargehensyn. En av de store teoretikerne (Per Qvale husker hvem) sa til og med at en oversettelse bør ha et snev av noe fremmed over seg. Ikke alle personene behøver å kjenne typisk norske fenomener og uttrykk, og leseren kan risikere å forstå allikevel (og kanskje få et tilleggsutbytte av en eller annen art). Disse tingene må vurderes ut fra kontekst og omstendigheter, vi kan ikke ha noe generelt svar på hvor nær vi kan/bør/skal ligge avsenderspråket og mottakerspråket i de enkelte tilfeller.
Birger