Norsk Oversetterforening og oversetterne i NFF har sett nærmere på kreditering av oversetterne i norske forlag. Der var det mye de ikke fant. Nå kan du melde inn dine observerasjoner og bli med på aksjonen.
Tekst: Sverre Gunnar Haga. kommunikasjonsansvarlig i NFF
Etter et styremøte i juni 2016 tok Norske Oversetterforening (NO) initiativ til et samarbeid mellom NO og NFF for å se på om forlagene oppfyller kravet om å navngi oversettere, ref. normalkontraktens punkt 10:
«I omtale av verket i annonser, på markedsføringseksemplarer, i bokkataloger, i omtale på forlagets nettsider m.v. skal oversetterens navn tas med såfremt det er praktisk mulig.»
NFF og NO opprettet en gruppe bestående av Hedda Vormeland fra NO og Camilla Larsen fra oversetterutvalget i NFF, som fikk følgende mandat:
- I samarbeid med foreningenes administrasjon å skaffe oversikt over omfanget av problemet
- Utforme en strategi for å hanskes med problemet, gjerne med ideer til konkrete virkemidler/stunts osv.
Dette var blant resultatene:
- I januar gjennomførte de en telling på nettsidene til 17 forlag, og tellingen bekreftet at oversatte bøker ofte omtales uten at oversetteren nevnes. Enkelte forlag lar nesten konsekvent være å oppgi oversetternavn i omtalen av oversatte bøker.
- En telling av bokanmeldelser publisert i uke 3 viste at de aller fleste avisene har oversetternavnet med i en faktaboks. Når oversetteren bare (skal) nevnes i brødteksten, er risikoen for utelatelse større. Flere aviser har også kortere omtaler av bøker, og i slike boktips mangler oversetternavnet oftere enn i anmeldelsene.
- Gruppa undersøkte også omtale av oversettelser i sosiale medier, hvor praksisen er høyst varierende. Flere forlag annonserer på Facebook for oversatte bøker uten å nevne oversetternavn (eller, for den saks skyld, at en gitt tittel er oversatt).
- På Facebook har gruppa sett på kontoene til alle de samme forlagene. Det varierer noe hvor aktive de er, men gruppa har sett på minimum 20 innlegg. Absolutt alle omtaler oversettelser («endelig ute på norsk», «NY Times bestselger i norsk utgave», osv.) uten å nevne oversetteren (se vedlegg med eksempler). Helt unntaksvis (særlig ved prisnominasjoner o.l.) nevnes oversetteren. De fleste forlagene har i ett eller et par tilfeller nevnt eller tagget en oversetter, men det forandrer ikke inntrykket av at det er mye slurv her.
Og nå skal det aksjoneres. NO oppfordrer alle oversettere i Norge til å bidra med å varsle om dårlig oversetterkreditering. Dette skjer ved at foreningen nå ber oversettere – og forfattere – melde fra til foreningen sentralt om de ser slurv og manglende kreditering på nett. Send dine observasjoner til post@translators.no.
NO vil opprette en egen sak viet til dette, som oppdateres kontinuerlig og som også blir delt med norske forlag.
– Hva var det fikk dere til å ta fatt på denne undersøkelsen, Camilla Larsen?
– Bakgrunnen var at både NFF og NO over tid hadde fått tilbakemeldinger fra medlemmer om manglende navngiving av oversettere. Tilbakemeldingene kom både fra oversettere som selv opplevde at de ikke ble kreditert, men også fra oversettere som hadde oppdaget at kolleger ikke var nevnt, enten når boka ble anmeldt i aviser eller når den ble omtalt i forlagenes markedsføringskanaler og publisert på nettsidene deres. Vi oppdaget fort at det var mye å ta tak i når det gjaldt forlagenes praksis. Derfor har vi så langt konsentrert oss dette.
- Ser dere noen utviklingstrekk over tid mht kreditering av oversettere – blir det bedre eller dårligere forhold og vilkår i norske forlag?
- Jeg vil være forsiktig med å påstå at «alt var mye bedre før», men jeg tror man trygt kan si at utviklingen i bokbransjen ikke akkurat setter oversetteren i fremste rekke. I dag skjer mye av markedsføring, promotering og salg på nett. Ofte går det nok også fort. Markedsavdelingen og de som utvikler nettløsninger, sitter fjernt fra utgivelsesarbeidet. Dermed har de naturligvis ikke samme forhold til oversetteren og oversettelsen, og antageligvis heller ikke like god kjennskap til bestemmelsene i normalkontrakten som sier at oversetter skal navngis. Det kan gjerne føre til at det glipper fra tid til annen.
– Men resultatene i vår undersøkelse viste at det handler om mer enn enkelte glipper. Og det kan ikke forklares med at det er teknisk vanskelig å få til. For noen forlag klarer det jo helt utmerket. Font forlag presenterer for eksempel oversetter lett synlig i formatet «forfatter + tittel + oversetter». De mener tydeligvis at oversetteren er viktig for at boka skal komme ut på norsk. Hos andre er det langt vanskeligere å finne frem, oversetter er skjult langt ned i hierarkiet bak «mer info»-bokser og plusstegn. Dette sier noe om holdninger og hvilken betydning man tillegger oversetteren når oversetters navn er en underordnet saksopplysning på linje med sidetall og ISBN-nummer. Og hvis det er slik enkelte forlag tenker, er det viktig å ta tak i det. Dette handler ikke først og fremst om enkeltpersoner som er snurt fordi de ikke får promotert navnet sitt, men om oversetterfaget og oversetteryrket.
– Hva skal oversetterne nå gjøre for å få bedret antall krediteringer i norske forlag?
– Første steg på veien var å informere forleggerforeningen om funnene våre og be dem minne medlemmene sine på hva normalkontrakten faktisk sier. Vi håper jo det ikke er motvilje som ligger bak, og at de bare trenger en liten dytt for å skjerpe seg. I forbindelse med at resultatene fra rapporten ble offentliggjort, lanserte vi også en liten plakat man enkelt kan sette inn som kommentar om man kommer over oversetterløse bokomtaler på Facebook f.eks. Klassekampen omtalte også saken med uttalelser fra en forlagsrepresentant og tilsvar fra Ika. Vi ser at enkelte forlag har tatt kritikken til seg og blitt mye flinkere til å nevne oversetter når de reklamerer for bøker. Men tendensen ser ut til å være at de som var flinke på nett, nå er blitt flinkere på sosiale medier også, mens de som var mindre flinke, fortsatt har en del å gå på. Vi håper jo de kan lære av de som er gode. Vi har i alle fall ikke tenkt å la saken ligge. Oversettere er kreative folk, så vi har ting i gjære.
Her er noen av resultatene fra undersøkelsene gruppa gjorde på nettsidene til norske forlag:
Bra:
- Bazar følger opp normalkontraktens bestemmelse om navngiving.
- Bokvennen/Vidarforlaget/Solum/Transit: Normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider er oppfylt. Flott at også språk og originaltittel er med.
- Font følger systematisk og forbilledlig opp normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider. Oversetter er umiddelbart synlig og presenteres på lik linje med forfatter. (Med unntak av antologier og bøker presentert i kortform i den elektroniske katalogen.)
- Fontini følger systematisk opp normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider (med én glipp).
- Gyldendal følger opp normalkontraktens bestemmelse om navngiving på nettsider.
- Juritzen: Normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider er som regel oppfylt.
- Kagge: Normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider er som regel oppfylt, men en del tilfeller av slurv, særlig for bøker i andre kategorier enn skjønnlitteratur.
- Mangschou følger opp normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider.
- Oktober følger systematisk opp normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider (med noen få glipper). Oversetternavn er lett synlig på linje med forfatter.
- Pax: Normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider er som regel oppfylt, men en del tilfeller av slurv.
- Pelikanen følger opp normalkontraktens bestemmelse om navngiving på nettsider
- Press: Normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider er oppfylt, med få unntak.
- Samlaget følger stort sett opp normalkontraktens bestemmelse om navngiving, men slurver med småbarnsbøkene.
Middels:
- Aschehoug følger stort sett opp normalkontraktens bestemmelse om navngiving, men gjør det unødvendig vanskelig å finne frem til opplysningen om oversetterens navn. I tillegg glipper det litt oftere enn det burde, og det kunne med fordel opplyses om originaltittel/kildespråk. Tigerforlaget navngir overhodet ikke oversetter.
Dårlig:
- Cappelen Damm slurver med å navngi oversetter, og oversetters navn er ikke umiddelbart tilgjengelig og synlig, men krever mye klikking. Manglende navngiving for halvparten av de oversatte titlene på forsiden gjør at vi ikke kan si at normalkontraktens bestemmelse om navngivelse på nettsider er fulgt.
- Spartacus følger ikke opp normalkontraktens bestemmelse om å navngi oversetter på nettsider. Det er i tillegg umulig å se at oversettelsene er oversettelser, dersom man ikke vet det.
- Vigmostad og Bjørke følger ikke opp normalkontraktens bestemmelse om navngivelse. Der hvor oversetterens navn er tatt med, er det i de fleste tilfellene som løpende tekst i omtalen av boka. I noen tilfeller er oversetternavnet lagt inn som et av flere forfatternavn, uten nærmere forklaring eller opplysning om at det dreier seg om en oversettelse. Forlaget har altså åpenbart ikke noe eget felt for oversetternavn i systemet som brukes. Dermed er det helt tilfeldig om den enkelte som legger inn informasjon, husker at dette skal være med.
Hedda Vormeland fra NO (tv.) og Camilla Larsen fra oversetterutvalget i NFF har undersøkt krediteringen av oversettere i norske forlag.
Artikkelen stod første gang på trykk i NFF-Bulletin 2/2017.