GRUNNREGLER FOR OVERFØRING FRA ENGELSK TIL NORSK
TRANSKRIPSJON AV RUSSISKE PERSON- OG STEDSNAVN:
Engelsk og norsk transkripsjon av russisk tilsvarer ikke hverandre på alle punkter.
Under oversettelser fra engelsk må man derfor passe seg for å følge engelsk
transkripsjon i egennavn, stedsnavn eller enkeltord og fraser, men holde seg til
grunnreglene for transkripsjon fra russisk til norsk.
De viktigste prinsippene for overføring fra engelsk til norsk transkripsjon er fort lært
og forutsetter ikke russiskkunnskaper.
Her er de viktigste punktene å merke seg:
Y:
1. engelsk y- foran vokal er alltid j- på norsk (Yelstin > Jeltsin, Natalya > Natalja,
Novaya Zemlya > Novaja Zemlja);
2. alene i slutten av egennavn er engelsk -y praktisk talt alltid norsk -ij.
(Dosto(y)evsky > Dostojevskij, Brodsky > Brodskij, Tarkovsky > Tarkovskij)
3. engelsk -y i diftonger er alltid norsk -j: Tolstoy > Tolstoj, Sergey > Sergej; Andrey
> Andrej);
4. når y står alene mellom to konsonanter, skriver vi y på norsk også. (Lysenko >
Lysenko, Vysotsky > Vysotskij).
NB: For kombinasjonen s+y+vokal gjelder følgende særregel: engelsk y er norsk i
(Aksyonov > Aksionov) – dette for å markere at uttalen ikke skal være /akSJonov/.
SH, CH:
engelsk sh er alltid norsk sj — ch er alltid norsk tsj — shch er norsk sjtsj.
(Yevtushenko > Jevtusjenko; dacha > datsja, Chernobyl > Tsjernobyl; Khrushchev
> Khrusjstjov, med e på engelsk og o på norsk, begge for bokstaven ë, uttalt jå)
NB1: svenskene og danskene skriver tj i stedet for som på norsk tsj! Pass på i
oversettelser fra svensk og dansk.
NB2: skrivemåten stsj for sjtsj forekommer i en del litt eldre ordbøker, men med
utgangspunkt i engelsk er det trygt å skrive norsk sjtsj for engelsk shch.
Z, ZH:
engelsk z er z på norsk — zh er zj på norsk (Zamyatin > Zamjatin, Novaya Zemlja
> Novaja Zemlja; Zhivago > Zjivago; Zhdanov > Zjdanov).
NB1: Navn med z resp. zj ses ofte skrevet med s resp. sj i litt eldre oppslagsverk,
da transkripsjonssreglene på dette punktet ble forandret av Norsk Språkråd for
bare noen år siden (i 1995), men det er greit nok når vi har engelske forelegg, z =
z, zh = zj.
NB2: Skrivemåten med z (og zj) gjelder ikke i navn på gamle sovjetrepublikker, se
om dette på Språkrådets sider om Geografiske navn (www.sprakrad.no),
eksempler: Uzbekistan > Usbekistan; Kazakhstan > Kasakhstan.
KH:
engelsk kh er norsk kh, altså likt – står for en ach-lyd, skrevet X x på russisk.
(Khachaturian > Khatsjaturian, Zakharov > Zakharov).
X:
Engelsk x er ks på norsk (Maxim Gorky > Maksim Gorkij, Alexandra > Aleksandra).
J:
J forekommer så å si aldri i engelsk transkripsjon av russisk, men brukes det, står j
i prinsippet for dzh. Men jfr. likevel Azerbaijan > Aserbaidsjan (faller inn under
regelen om navn på tidl. sovjetrepublikker).
To OBS til slutt:
OBS1. Bibelske og \’historiske\’ fornavn, som f.eks. Josef, Aleksander, staves ofte
hhv. etter engelsk og norsk og norsk standard, uten direkte hensyntagen til
skrivemåten på russisk. Navnene blir altså oversatt, ikke transkribert, men praksis
kan være ulik fra forekomst til forekomst i engelsk og norsk. Her må det
leksikonoppslag til i tvilstilfeller.
OBS2. Enkelte geografiske navn staves iblant etter andre regler enn
grunnreglene, fordi de har fått innarbeideT navn på engelsk, jfr. Dniest(e)r >
Dnestr; Dniep(e)r > Dnepr. Konsulter i slike tilfeller Norsk språkråds Geografiske
navn (www.sprakrad.no).
Knut Johansen
14.12.2002
PS: Det vi snakker om her er transkripsjonsregler, altså regler for skrivemåter av
russiske navn etc. i en klart norsk kontekst. — Reglene for translitterasjon – altså
direkte gjengivelse av russisk skrift bokstav for bokstav til latinsk alfabet, er noe
ganske annet, som ikke skal drøftes her.