NY BOKMÅLSRETTSKRIVNING fra 1. juli 2005
Notat av Knut Johansen
Kulturdepartementet har bestemt at ny bokmålsrettskrivning skal gjelde fra 1. juli 2005.06.02
Den nye rettskrivingen følger i hovedtrekk vedtakene på Norsk språkråds årsmøte 13.–14. februar 2005.
Her følger en oversikt over de viktigste forandringene i forhold til gjeldende bokmålsrettskrivning.
Oversikten bygger på FORSLAG FRA BOKMÅLSDELEN AV NORSK SPRÅKRÅDS FAGNEMND, FREMLAGT PÅ ÅRSMØTET 13.-14. FEB. 2003, som ble vedtatt av årsmøtet.
Hele dokumentet finnes på:
http://www.sprakrad.no/R7b.doc
Dette dokumentet – en Word-fil på 36 sider – omtales fra nå av som «sakspapiret».
Skråstrek / brukes som tegn på likestilte, valgfrie former. Pil < betyr «tidligere normert som», og pil > betyr «nå foreslått normert som».
[Den offisielle departementale presentasjonen av den nye bokmålsrettskrivningen er lagt ut på http://www.sprakrad.no/upload/9630/rettskriving2005.pdf .
”Sakspapiret” er likevel på mange måter et mer interessant dokument, fordi det inneholder begrunnelser og ikke minst lister over foreslåtte endringer som ikke ble vedtatt, se avsnitt C nedenfor.
I skolerettskrivningsordlister utgitt høsten 2005 vil man finne den nye rettskrivningen, men merk at Bokmålsordboka på nettet IKKE er ajourført.]
A. GENERELT:
(sakspapiret s. 3 og passim)
Skillet mellom hovedformer («former i læreboknormalen») og «klammeformer» foreslås opphevet. Dette betyr at bokmålsordbøkene heretter ikke vil oppføre noen ord i klammer – [ ], og at alle skrivemåter og bøyningsformer som anføres i ordbøkene, er helt og fullt likestilte.
Mange tidligere klammeformer foreslås nå normert som sidestilte former, mens mange andre, især de med nynorsk ordform, forslås tatt ut.
Behandles ikke nærmere her.
B. TRADISJONELLE RIKSMÅLSFORMER INNFØRT SOM VALGFRIE SKRIVEMÅTER
I. ENKELTORD:
-tag-/-tak- < -tak- [-tag-]
— altså: antagelse/antakelse er nå sidestilte former
foldekniv/follekniv < follekniv
kid/kje < kje
dukknakket/duknakket < dukknakket
koldtkjøkken (før kaldt-/koldt-)
ad- el. at- foran ustemt konsonant < at-
— altså: adferd, adkomst, adskille, adsprede el. at- < at-
flyge- el. flyve- < flyge-
fortryde < fortryte («I forelda ord bør vi halde på forelda skrivemåte.»)
snydenstrup < snyten-
varsko/varsku < varsku
hverken/verken < verken
marihand/marihånd < marihand mer/mere (mere ny form) fler/flere (fler ny form) jug el. ljug el. løgn (jug ny form) juge el. lyve el. ljuge (juge ny form) II. BØYNING: HUNKJØNNSORD, BESTEMT FORM FLERTALL INTETKJØNNSORD: (sakspapiret s. 3) «Alle hokjønnsord som før hadde -a [-en] i bunden form eintal, får no valfritt -a/-en. Det blir valfritt -a/-ene (før -a [-ene] i bunden form fleirtal av desse inkjekjønnsorda: barna/barnene, beina/beinene, beista/beistene, (av)hola/(av)holene, kola/kolene, krøttera/krøtterne, nauta/nautene, segla/seglene.» SUBST. PÅ -ER: (sakspapiret s. 8-9) (tidligere > forslag):
fingeren > fingeren
fingrer > fingre(r)
fingrene > fingrene
Nytt altså: ubestemt flertall «fingre». Slik også bever, feber, sommer osv.
STERKE VERB:
(sakspapiret s. 21)
bety – betød/betydde (betød tillatt fra før)
bry – brød/brydde (brød ikke tillatt før)
Verbet tore/tørre får denne bøyinga:
tore/tørre – tør – torde/turte – tort/turt (før: (tore/tørre, tør, torde, tort)
(NB: Riksmålsnormen har også: turde, tør, turde, tur(d)t.)
SVAKE VERB:
(sakspapiret s. 17-22, især s. 19-22)
En rekke svake verb som tidligere ikke har vært normert med -et i preteritum (fortid) foreslås få denne bøyningen valgfritt:
Eksempler (det er mange flere i sakspapiret!):
andøve – andøvet/andøvde – andøvet/andøvd
breie (= bre) – breiet/breide – breiet/breid
bygge – bygget/bygde – bygget/bygd
bøye – bøyet/bøyde – bøyet/bøyd
eie – eiet/eide/åtte – eiet/eid/ått
forebygge – forebygget/forebygde – forebygget/forebygd
fornøye – fornøyet/fornøyde – fornøyet/fornøyd
bale – balet/bala/balte – balet/bala/balt
bleke – bleket/blekte – bleket/blekt
demme – demmet/demte – demma/demt
dune (\’drynje\’) – dunet/duna/dunte
ele (\’blåse\’) – elet/ela/elte – elet/ela/elt
file (\’avsetje fløyte\’) – filet/fila/filte – filet/fila/filt
flekke – flekket/flekte – flekket/flekt
forgape – forgapet/forgapa/forgapte – forgapet/forgapa/forgapt
gape – gapet/gapa/gapte – gapet/gapa/gapt
avfeie – avfeia/avfeiet/avfeide – avfeia/avfeiet/avfeid
beruse – berusa/beruset/beruste – berusa/beruset/berust
døse – døsa/døset/døste – døsa/døset/døst
føyke – føyka/føyket/føykte – føyka/føyket/føykt
III. GEOGRAFISKE NAVN:
(sakspapiret s. 7):
De masuriske sjøer (før: De masuriske sjøene)
De ostindiske øyer (før: De ostindiske øyene)
De vestindiske øyer (før: De vestindiske øyene)
Den forbudte by (før: Den forbudte by(en))
Den kinesiske mur (før: Den kinesiske mur(en))
Det karibiske hav (før: Det karibiske havet)
Som hovudregel skal geografiske namn av denne typen (Den/Det/De + adjektiv + substantiv) ha substantivet i ubunden form.
Det indiske hav el. Indiahavet (før: Indiahavet)
Det kaspiske hav el. Kaspihavet (før: Kaspihavet)
IV: TALLORD:
(sakspapiret s. 25-26):
sju el. syv (før: sju) [Vedtak 3.10.02]
tjue el. tyve (før: tjue) [Vedtak 3.10.02] [NB 2005: Ikke godkjent av departementet]
tredve el. tretti (før: tretti) [Vedtak: 3.10.02] [NB 2005: Ikke godkjent av departementet]
Fagnemndas begrunnelse: «Godkjenninga av dei tre usamansette formene syv, tyve, tredve gjev inga endring i gjeldande teljemåte (der tiarane kjem føre einarane, t.d. femtito) og heller ikkje blir formene tyve og tredve innførte i samansetjingar etter gjeldande teljemåte, t.d. får vi ikkje tyveto og tredvefire. [Vedtak 10.12.02]»
Endelig vedtak på årsmøte 2003: «Godkjenninga av dei tre usamansette formene syv, tyve, tredve gjev inga endring i gjeldande teljemåte (der tiarane kjem føre einarane, t.d. femtito). Kva for samansetjingar og avleiingar formene syv, tyve og tredve kan nyttast i, er ikkje normert gjennom vedtaket, men overlate til språkkjensla hos språkbrukarane (døme: førtisyv, et tyvetall, syvende, tyvende, tredevte).» (14.02.2003)
–– NB 2005: ENDELIG VEDTAK Kulturdepartementet i brev til Norsk Språkråd 16.02.05: syv OK, men ikke tyve og tredve (fordi disse formene bare lar seg kombinere med den gamle tellemåten, som departementet ikke vil åpne rom for).
C. TRADISJONELLE RIKSMÅLSFORMER IKKE FORESLÅTT INNFØRT:
S-VERB – tradisjonelle riksmålsformer IKKE foreslått:
(sakspapiret s. 23)
Eksempler:
Verb som har -tes eller -des (ikkje -edes) i preteritum, skal også ha -tes og -des i perfektum partisipp.
Det gjev m.a. desse endringane:
har blaktes (før: har blakkes)
har entes (før: har enes)
har floktes (før: har flokkes)
har forslimtes (før: har forslimes)
har grønktes (før: har grønkes)
har grøntes (før: har grønnes)
har heltes (før: har heles)
har hentærtes (før: har hentæres)
har irtes (før: har ires)
har kaptes (før: har kappes)
(Flere eks. i sakspapiret. NB: Formene oppført under «før» er tradisjonelle riksmålsformer, som nå altså tas ut av bokmålsrettskrivningen.)
D. INNFØRING AV NYE BØYNINGSFORMER SOM IKKE ER TRADISJONELLE RIKSMÅLSFORMER:
SUBSTANTIV:
sko, skoen, sko, skoa/skoene (skoa ny form)
ting, tingen, ting, tinga/tingene (tinga ny form)
feil, feilen, feil, feila/feilene (feila ny form)
ski, skia/skien, ski/skier, skia/skiene (skia bfl ny form)
STERKE VERB:
(sakspapiret s. 15-16)
Frå -au- til -øy- i preteritum
Verb som tidlegare har hatt valfri vokalisme au/ø i preteritum, får no valfritt ø/øy. Det gjeld desse verba (også i samansetjingar):
bød/bøy (før: baud/bød)
brøt/brøyt (før: braut/brøt)
fløy (før: flaug/fløy
fløt/fløyt (før: flaut/fløt)
frøs/frøys (før: fraus/frøs)
føk/føyk (før: fauk/føk)
gjøv/gøyv (før: gauv/gjøv)
kløv/kløyv (før: klauv/kløv)
krøp/krøyp (før: kraup/krøp)
løy (før: laug/løy) (gjeldande former: ljuge – løy el. lyve – løy)
nøs/nøys (før: naus/nøs)
nøt/nøyt (før: naut/nøt)
røk/røyk (før: rauk/røk)
røt/røyt (før: raut/røt)
skjøt/skøyt (før: skaut/skjøt)
skjøv/skøyv (før: skauv/skjøv)
smøg/smøyg (før: smaug/smøg)
strøk/strøyk (før: strauk/strøk)
tøt/tøyt (før: taut/tøt)
SVAKE VERB:
tre el. træ, -dde (ny form: tre)
E. ELLERS Å BEMERKE:
Bøyningen av en rekke substantiver med latinsk form er foreslått omnormert. Se s. 10-12 i sakspapiret. Behandles ikke her. [2005: Disse justeringene ble heller ikke godkjent av departementet, så det er kanskje ikke noen grunn til å fordype seg i dem.]
Harestua, mai 2003, juni 2005, justert oktober 2005