Ika Kaminka meldte om problemer med transkripsjon av jødiske/hebraiske religiøse etc. ord i en amerikansk roman med innslag av jiddiske ord og navn. (O-ringen 31. juni 2002.)
Hun skrev bl.a.:
«Her synes kaos å råde. Søk på diverse hjemmesider, viser at det finnes en rekke ulike transkripsjonssystemer, mange synes nokså inkonsekvente. Noen beholder den engelske transkripsjonen, andre bruker norskbaserte \’lyder\’: sh blir sj; avsluttende, stum h utelates; y blir j (yom kippur = jom kippur; shabbat = sjabbát, kosher = kosjer; menorah = menora). Olve Utnes «ordliste over jødiske termer» er igjen basert på et helt annet system, (bl.a. erstattes k av q, mens sh er beholdt).
Vi får altså blant annet følgende alternativer:
Torah/Tora; Chanukah/Chanukka; Shabbat/Shabbos [jiddisch?]/Sabbat/Sjabbát; Chuppah/Chuppa; Kaddish/Kaddisj/Qaddísh etc.»
– – – SVAR: For det første: Det finnes ingen norsk _standard_ for transkripsjon av hebraisk, det er grunnen til at slike ord staves forskjellig fra tekst til tekst. Men Olve Utnes jiddisch-norske ordliste (http://utne.nvg.org/j/jiddisch/main.html) er – etter hva jeg kan se – en perle, og meget oppklarende. Den kan brukes veiledende, hvis man (jeg mener Ika) tar hensyn til følgende, som må stå for min egen amatørregning:
´: aksentene (som i shabbát) hører ikke med til skrivemåten av disse ordene, Utne har bare satt dem inn for å markere trykket, altså uttalen. (Prisverdig.)
q hos Utne kan uten videre erstattes med k, hele veien. Grunnen til at han skriver q, er i og for seg ikke kosmetisk, men filologisk: Hebraisk (som andre semittiske språk, f.eks. arabisk, jfr. al Qaida), skjelner mellom to k\’er. Den ene er den vi har først i \’kefir\’ – som i transkripsjon fra hebraisk skrives «k» (bokstaven heter kaf), den andre ligner den vi har i \’koke\’, i transkripsjon «q» (bokstaven heter qof). Vi nordmenn hører overhodet ikke forskjell på disse to k\’ene, derfor er det like bra å skrive «k» overalt, i hvert fall i en romansammenheng som Ikas. Altså: Rett Utnes q\’er til k\’er: qaddish > kaddish.
ch: Utne velger hh for ach-lyden (bokstaven chet el. khet). Andre velger å skrive ch, mest vanlig, eller kh. Jeg tror ch er det lureste i Ikas sammenheng – det er snakk om en roman, og det er ingen grunn til å filologisere for mye: chanukka, chuppa, akkurat som YitzCHak, MordeCHai.
y: Utne foretrekker visst j for lyden/bokstaven yod (i framlyd, først i ordene), men er ikke konsekvent. Siden Ikas kontekst i bunn og grunn er amerikansk, tror jeg hun bør velge y: yom kippur, akkurat som Yankel, Yitzchak.
sh: Utnes skriver sh (bokstaven shin), en grei løsning i Ikas sammenheng; shabbat, ev. shabbos, hvis det står det i orig. Akkurat som Ardisht, Menasha, Zosha. Glem sj, altså. (Selv om Språkrådet sikkert anbefaler sj.)
-h: stumme -h\’er sist i ordene, etter vokal. Det er ingen grunn til å skrive «torah», «menorah» på norsk, og Utne bruker dem heller ikke. Denne -h-en er (som regel) en ren amerikansk/engelsk konvensjon, og brukes for å signalisere fullklingende uttale av vokalen foran h-en. Denne h-en finnes (svært ofte) ikke i de hebraiske/jiddiske ordene og trengs ikke som uttaleveiledning i norsk Bare kutt den automatisk; tora, menora.
\’ :Utne skriver \’ foran og inni mange ord. Dette skyldes at \’ – bokstaven alef – opprinnelig var en konsonant, ikke en vokal. Denne konsonanten har vi faktisk på norsk: Hør etter når du sier først ”bank” og så «hank» og så «ank». Det er en lyd (konsonant) foran a\’en i alle ordene, i «ank» det tyskerne kaller «fester Einsatz», på engelsk «glottal stop». Men vi hører ikke denne konsonanten – fordi vi aldri skriver den. Og den opptrer – på norsk – regelmessig foran fremlydende vokaler, aldri ellers. — Nå, poenget er: Det er ikke nødvendig å ta med \’ i Ikas sammenheng.
tz, ts: Utnes skriver ts (bar mitsva). Sikkert lurt å følge ham. Men derfor er det vel ikke noe i veien for å skrive «Bitzl», «Tzadik». Navn er navn og vi er da for pokker ikke filologer.
> Og hva med store/små forbokstaver?
Følg norsk praksis: vi skriver jo «jul» og «påske» og «konfirmasjon» og «juletre» med liten forbokstav.
— En slags oversikt over det hebraiske alfabetet finnes i Store Norske Leksikon, artikkelen Israel II, kapitlet om språk. Det kan være greit å kikke på den, så man blir kjent med repertoaret og får en clue om hva «sh», «ch», «q», «y», «\'» og så videre er transkripsjon av.
PS1: Enig med Ika i at de amerikansk-jiddiske ordene som forekommer, kan skrives som de står, selv om dette betyr brudd med transkripsjonssystemet ellers (schmootzy; schmendrik; putz, tuches).
PS2: Jiddisk (el. jiddisch som man vanligvis skriver) skrives med det hebraiske alfabetet, men er et germansk språk, bygd på gammelhøytysk, med islett av mange hebraiske ord.