Ikke bare er det vanskelig å spå om fremtiden, i tillegg blir ofte
fremtidsprofetier komiske. Når det gjelder hvordan vi kommer til å lese
bøker i fremtiden vil jeg likevel være villig til å påstå at det er
mulig å forutse visse ting:
Jeg vil for eksempel bli overrasket om A) papirboka ikke vil overleve i
mange år ennå. Men den vil selvsagt ikke være enerådende. Vi vil nok
også lytte til lydbøker, og sannsynligvis benytte helt andre, hittil
ukjente metoder for lesing. I tillegg tror jeg ganske sikkert at mange
av oss B) kommer til å lese elektronisk nedlastede bøker på dertil
egnede lesebrett. Dessverre er jeg nesten like sikker på at vi C) ikke
kommer til å lese disse e-bøkene på norsk. I hvert fall hvis ikke neste
høsts statsbudsjett åpner for et nødvendig momsfritak på e-bøker.
På 1960-tallet innførte Borten-regjeringen momsfritak for bøker av
språkpolitiske årsaker. Sammen med andre politiske virkemidler, som
Kulturrådets innkjøpsordning, viste disse tiltakene seg å være
begynnelsen på en suksesshistorie. Til å være et land med knapt fem
millioner innbyggere utgis det en enestående mengde kvalitetsbøker i
Norge hvert år, noe som bidrar til å skjerpe språkbevissthet og
utdanningsnivå.
I 2010 står bokbransjen foran en ny utfordring. Stadig flere av oss blir
eiere av elektronisk lesebrett. Amazons Kindle er ikke lenger enerådende
på markedet. Nylig ble Apples iPad lansert i Norge, og før sommeren skal
etter sigende Google komme med sitt lesebrett. Og akkurat nå, i en tid
da disse brettene skal fylles med innhold, det vil si bøker, vedtok
stortingets finanskomité at elektroniske bøker, i motsetning til
papirbøker skal momsbelegges med 25%. Dette til tross for at en samlet
bokbransje, med alle skribentorganisasjoner, bokhandlere og forlag står
sammen mot forslaget.
Enn så lenge sitter de store forlagene på gjerdet, og den planlagte
storlanseringen av norske e-bøker blir neppe realisert før tidligst
neste høst, når neste års statsbudsjett blir vedtatt.
I mellomtiden legger vi grunnlaget for en generasjon som ikke bare
mister språkfølelsen, men også en mengde kulturelle referanser, vi får
en generasjon som kaller Platon for Plato, Sokrates for Socrates, og
Idefix: Asterix lille hund, for Dogmatix.
Av for meg uforståelige grunner behandlet ikke stortinget dette som en
kulturpolitisk sak, så istedenfor at det ble avgjort av kulturminister
Anniken Huitfeldt, ble det et spørsmål om økonomisk inntjening, og
havnet dermed på skrivebordet til finansminister Sigbjørn Johnsen. Som
altså vedtok å opprettholde 25% moms på e-bøker.
Moms er et finansieringstiltak. Momsfritak et virkemiddel. Dette
spørsmålet burde dermed behandles i departementet for det aktuelle
området der tiltak er nødvendig, i dette tilfelle kulturdepartementet.
Hvorfor ser man ikke på dette som kulturpolitikk, slik man gjorde da
bokavtalen ble reforhandlet for fem år siden? Når har kulturministeren
tenkt å komme på banen?
Innstillingen fra finanskomiteen viser at regjeringen er skeptisk til å
redusere eller fjerne momsen "fordi den er en sentral inntektskilde for
finansiering av blant annet sentrale velferdsordninger".
Forleggerne har argumentert med at det er cirka 15% billigere å
produsere en e-bok enn en trykt bok. Med 25 % moms på toppen, vil altså
en e-bok bli dyrere enn en trykt.
Spørsmålet er hvor "sentral" denne inntektskilden blir hvis alle leserne
svikter norskspråklige e-bøker på grunn av tilgjengelighet og pris, og
isteden leser alt fra ny krim til klassikerne i engelsk språkdrakt.
Amazon tilbyr for eksempel Johann Wolfgang Von Goethes /Faust/ i engelsk
oversettelse for den nette sum av 2.99 dollar – som skulle bli 18 kroner
og 59 øre. Nå vil nok mange lesere strekke seg ganske langt for å lese
denne klassikeren i norsk oversettelse av enten Åse Marie Nesse eller
André Bjerke, men hvor langt?
Det ligger an til å bli en tap/tap-situasjon for finansdepartementet og
bokbransjen, og ikke minst for norske e-boklesere – som i fremtiden
risikerer å gå glipp av muligheten til å lese utenlandsk litteratur
oversatt til verdens beste norsk.
| 
