Takk også til Ika og Bjørn – og igjen til Knut KH – en spesiell takk til deg.
Jeg havner nok på min kombiløsning «Det siste måltid» først og deretter Leonardos «Nattverden» (takk for støtte der, Ika!)
Knut KH skriver:
«Jeg ville ikke brukt uttrykket «det siste måltid». Grunnen
til det er at «det siste måltid» peker mer mot henrettelse enn mot
innstiftelse av nattverd, som jo er noe helt annet enn den ventende Golgata.»
For tolv år gamle Harriet og hennes lekekamerater er det nettopp her fokus ligger. De elsker denne leken pga den tragiske utgangen. (Og la meg få tilføye at dette er en underholdningsroman med et krimplot og at disse barna i resten av boken ikke sjenker religion en tanke). Det engelske The Last Supper _kan_ jo tolkes i en mer verdslig retning enn «Nattverden» kan. Det er nok ikke sakramentet og det religiøse som er det sentrale her, hverken for barna eller i teksten, men at det er en spennende historie.
(Knut, jeg beklager ordbruken «episode» — det var tankeløst. Men «tildragelse» (som du også reagerte litt på) er faktisk synonymt med «hendelse» – Skjønner ikke hva som er galt med det 🙂 )
Takk for hjelpen!
Mvh Hege H