Belated answer, men her er svaret på hvem sitatet er fra. Det er en viss T.
Howell, og skriftet er «H. His deuises, for his owne exercise, and his
friends pleasure», fra 1581. OED har brukt ham som kilde nesten 200 ganger,
og ikke bare fra det ene verket. Antagelig er ‘H.’ Howell himself.
hilsen,
Chris
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Per Qvale [mailto:per.qvale@chello.no]
Sendt: 5. desember 2002 12:38
Til: O-ringen
Emne: Re: PRAT; Re: glenne
OK, Chris, jeg regnet med at vi talte riksmål! Ser ut til at du og Oxford
English Dictionary har rett i at ‘solaglad’ er gangbart på vestlandet
iallfall (og unntaksvis i Gimle Rotarykrets), samt er en form som har sett
flere solnedganger enn jeg har. Falk & Torp (Etymologisk Ordbok 1903-6;
faksimile 1991) har også ‘sol(ar)glad’ og oldnorsk ‘sôlargladan’ (med
stungen d!). Men nå kommer det morsomme, for ikke å si kontroversielle:
«I s. bet. bruges mnt. ‘glíden’ og ags. ‘to sete glídan’, hvilket tyder paa
at n. folk. ‘glada’ egentl. betyr «glide» og er identisk med ‘slada’
«helde», ‘slade’ «skråning», d.dial. ‘slade’ «fladt stykke jord», arg.
‘slæd’ «dal» (eng. ‘slade’ «fuktig slette»). Det idg. rod er sandsynligvis
*'(s)ghladh’ «skraane, helde, glide», hvoraf ved udpresning av ‘g’ germ.
*’slad’. Sml. sv. ‘glada’ «glente», egentl. «glideren» under g l n t e .»
Ovenikjøpet anfører også Falk & Torp at månen glader.
Men skal man kjøpe denne forklaringen? At falkefuglen glente glir (det har
jeg selv observert) er utvilsomt, men at Falk (& Torp) dermed skal bruke den
til å styrke sin tvilsomme etymologiske tese…….
Solen *glir* da ikke! Våre norrønne forerdre som observerte falkefugler i
glideflukt og glødende aftensol observerte to så forskjellige fenomener at
de sikkert hadde semantisk differensiering mellom dem. Og hvis noen vil
hevede at solvognen glir, så glir den da forsyne meg hele dagen, ikke bare
ved solnedgang! Men her finens jo også holdepunkter for å hevde at solsleden
sladder over himmelskråningen….
Med større vitenskapelighet kan man muligens forene de ulike etymologers
oppfatninger og se en forbindelse mellom «gli», «glatt», «glattskinnende»,
«lysende», «glødende»…..
Jeg fastholder likevel, om ikke for annet, så for sportens skyld (og altså
med støtte i Bjorvand/Lindeman, den oppfatning at ‘glad’ er
betydningsbeslektet med «lys» og «glød». Og dermed at *glenne* er en
lysende flekk i skogen og *soleglad* en glødende solnedgang.
Chris siterte så vakkert og tankevekkende fra OED:
«> 258 As now by me appeares, whose ioyes doe vade, Whose griefe doth grow,
> whose comfort glides to glade.»
Hvem/hvor er det fra?
Per (på gli?)
Original Message —–
From: «Chris Saunders»
To: «O-ringen»
Sent: Wednesday, December 04, 2002 7:09 PM
Subject: SV: PRAT; Re: glenne
> Tastefeil og tastefeil fru Blom. Det må evt. være OED som har tastet feil,
> for der står vitterlig ‘solaglad’ hos dem. Det finnes (på nettet
> naturligvis) i en liten stub av en historie (nedtegnet av en viss Tor
> Skiftum fra Suldal i 1928), hvor det heter: Det var sumar og solaglad.
>
> OED sier også at månen går ned (jeg tar med hele OED oppslaget nedenfor,
men
> noen av aksentene osv blir nok borte i ren tekst modus).
>
> En vestlandsk venn av meg sier forøvrig at det å si ‘soli glar’ er mer
> vanlig enn å si ‘soli går ned’ på midtvestlandet og siterer Elias Blix:
> ‘Soli ho renn og ho glader’.
>
> hilsen,
> Chris
>
>
> ?glade, n.1
> [Perh. of Scandinavian origin: cf. Sw. dial. (Rietz) gladas, gla(d)na, to
> set (of the sun; also sola ä gladder the sun has just set), Norw. dial.
gla
> to set (of sun and moon); Sw. sol-gla(d)ning, Norw. solaglad sunset = ON.
> sólarglaan, found only in Hervarar Saga (ed. 1847) p. 15, where nær
> sólarglaan of the prose corresponds to vi sólarsetri in the verses.
> Etymological connexion with glad a. is possible.]
> to go to glade: to set, sink to rest (said of the sun).
> c1200 Winteney Rule St. Benet (1888) 25 Ær sunne go to glade. 1387
> Trevisa Higden (Rolls) V. 189 In the Ester eve whanne ¼e sonne Sede to
glade
> [L. sole occidente]. c1475 Partenay 992 Thys Joustes dured till sonne
went
> to glad. After to euessong went euery wyght. 1548 Udall, etc. Erasm. Par.
> Matt. viii. 18 Now the sunne was gone to glade. 1589 Puttenham Eng.
Poesie
> ii. xi. (Arb.) 116 Likening her Majestie to the Sunne for his brightnesse,
> but not to him for his passion, which is ordinarily to go to glade, and
> sometime to suffer eclypse. 1614 J. Davies (Heref.) Eclogue 255 Phoebus
now
> goes to glade. a1788 A Yola Zong (Wexford Dialect) in Ellis E.E. Pronunc.
> v. 26 Tel ee zin [= till the sun] go t’glade. 1581 T. Howell Deuises
(1879)
>
>
>
>
>
>
>
>
> —–Opprinnelig melding—–
> Fra: Per Qvale [mailto:per.qvale@chello.no]
> Sendt: 4. desember 2002 16:28
> Til: O-ringen
> Emne: Re: PRAT; Re: glenne
>
>
> Jeg minner om at ‘glänta’ og *’glad’* er svenske synonymer for
> «lysning/glenne».
> Og så heter det naturligvis ‘soleglad’, med belegg hos bl.a. Kinck,
Undset,
> Bull, Moe og for eksempel undertegnede! (Nå skal vi jo, gudskjelov, ikke
> arrestere tastefeil her i ringen, men…)
>
> ‘Glad’ har iflg. Bjorvand/Lindemann (VÅRE ARVEORD. Etymologisk ordbok.
Novus
> 2000) også betydningen «lys, klar, skinnende» (fra norrønt ‘gladr’,
hvordan
> får jeg satt inn en stungen d???og gammelhøytysk ‘glat’), og med mulig
> slektskap med ‘glo’: «gløde, lyse». Så når en ‘glad’ lyser opp i skogen og
> når det gløder ved ‘soleglad’/solefall/solnedgangsolnedgang, er dette
> antydningsvis en rimelig forklaring.
>
> Forøvrig har utviklingen gått fra «glatt»/»blank» til «skinnende/lysende»
> til det metaforiske «glad», altså «lys til sinns».
>
> Betydningen «gå ned», som Chris nevner, vil jeg således tro er en sekundær
> betydning. Iflg. NRO (som riktignok oppgir denne som primærbetydning)
> belegger bare med sol som ‘glar’, hevder dog at også månen ‘glar’. Men
denne
> betydningsutviklingen, semantiske forskyvningen, er jo helt normal.
>
>
> Per, ved soleglad
>
>
>
> —– Original Message —–
> From: «Chris Saunders»
> To: «O-ringen»
> Sent: Wednesday, December 04, 2002 9:03 AM
> Subject: SV: PRAT; Re: glenne
>
>
> > Nettopp. Og etter litt refleksjon er jo glenne/lysning mer som ‘glade’ å
> > betrakte. Om opprinnelsen til ‘glade’ er OED litt usikker – men det er
en
> > mulig forbindelse med det svenske ‘glänna’ som skal bety ‘solfylt sted’
> > eller ‘lysning i skogen’.
> >
> > ‘Glade’ har en annen betydning også, som har en forbindelse med
> Skandinavia:
> > den norske fordbindelse kommer fra ‘gla’ = å gå ned, og ‘solaglad’ =
> > solnedgang.
> >
> > hilsen,
> > Chris
> >
> >
> >
> > —–Opprinnelig melding—–
> > Fra: Knut Johansen [mailto:knu-jo4@online.no]
> > Sendt: 3. desember 2002 22:38
> > Til: O-ringen
> > Emne: PRAT; Re: glenne
> >
> >
> >
> > Chris Saunders – om «glenne»:
> >
> > | Uten at dette har noen betydning, betyr det da at det ligner det
skotske
> > glen:
> > |
> > | a valley or hollow, chiefly one traversed by a stream or river, and
> > | frequently narrow and steep-sided; a mountain valley as opposed to a
> > STRATH
> > | (en bred elvedal).
> >
> >
> > Falk & Torp «Etymologisk ordbok» knytter ordet «glenne» sammen med
verbet
> > «glane» (felles indoeuropeisk rot *ghlê = skinne, lyse) og sier at ordet
> > egentlig betydde «lysning».
> >
> > I engelsk-engelske ordbøker anføres gælisk og irsk «gleann» som opphav
til
> > ordet «glen».
> >
> > Nå har ikke jeg noen oppslagsbøker som kan oppklare den opprinnelige
> > betydningen av gælisk og irsk «gleann», og jeg skal ikke hengi meg til
> > spekulasjoner om «gleann» også kan sies å gå tilbake på indoeuropeisk
> *ghlê.
> > (Er det noe som innbyr til spekulasjoner, er det etymologi, men som
oftest
> > viser spekulasjoner av denne typen å være temmelig omsonst. Uten oppslag
> går
> > det ikke.)
> >
> > De opplysningene jeg har funnet så langt, forteller altså at det norske
og
> > det skotske ordet neppe står i noen _direkte_ slektskapsforbindelse til
> > hverandre, men snarere er utviklet uavhengig av hverandre på hhv.
nordisk,
> > dvs.germansk, og keltisk grunn.
> >
> > PS. Slenger med en bemerkning om ordet «helsikes», som ble drøftet her
på
> > ringen for noen dager siden. Det ble bl.a. sagt at ordet er mye brukt i
> > bergrensk, og derfor neppe er noen svesisme. — Men svesisme er det, i
> > hvert fall i den betydning at det er av svensk opphav. Dette framgår
> tydelig
> > av de etymologiske opplysningene i Svenska Akademins Ordbok, se
> > http://g3.spraakdata.gu.se/saob/
> > søk på «helsike».
> >
> > At ordet nå er naturalisert på norsk og dermed ikke klinger svensk, er
en
> > annen sak. Lånet er dermed sikkert ganske gammelt. Skulle jeg spekulere
> (Gud
> > forby), ville jeg si at det kan ha kommet hit med svenske rallare.
> >
> > Knut Johansen
> >
> >
> >
> >
> >
> >
>
>
>
>
>
>
>