SV: PRAT: ‘både’ to og eller tre? – AMFITEATER 2 – etymological justifications

Kåre sier:
«Men med fare for å sparke kjepphesten din på skinneleggen: ordet «amfi» er
en gresk preposisjon som etymologisk tilsvarer det norske «om», og som
betyr «rundt», «omkring». Det er vanskelig å se at det etymologisk har noe
med «to» å gjøre, men Bjorvand og Lindemanns utmerkede ordbok har en lengre
artikkel der også denne muligheten blir drøftet.»

Det har slått meg tidligere og slår meg igjen at praksisen med å henvise til
etymologisk praksis – det vil se å fange inn for et ord eller uttrykk et
tilsynlatende meningsdannende bruk en eller annen gang i historiens løp –
står i fare for å anta at fordi et ord betydde det og det en gang, må det 1)
oppfattes å bære i seg den opprinnelige meningen idag også og 2) derfor
brukes slik idag også, altså med henblikk på at denne opprineelige meningen
skal nåde begrunne og anvise moderne bruk.

Her er det to ting som slår meg. Vi har tidligere vært inne på i denne
topikken (ved Kåres innlegg som jeg ikke har med her (h)verken over eller
under eller bak) at bruksmønstrer endres over tid, slik at det som var
tilsynelatende rett den gang gjelder ikke nødvendigvis idag. En etymologisk
utgreiing kan derfor gjøre lite annet enn å fortelle oss noen om
bruksendring, ikke nødvendigvis om rett bruk idag.

Den andre ting som slår meg er at utpekingen av den ‘opprinnelige’ bruken er
høyst tvilsomt slik jeg ser det. Man henviser til latin og gresk som om
begge språk datt ferdig fra oven og aldri gikk gjennom noen egenforandring.
Som om alle disse etymologiske opphav har hatt samme betydning gjennom alle
år innen disse oldtidsspråkene. Men disse språkene har også hatt sitt
oppkomme, sine innslett av andre språk og språkvaner, endringer i
betydninger og praksis med endrende forhold – sin historie altså. Til tross
for dette, bruker man språkene som om de har en spesiell autoritet når deg
gjelder å inngi mening og angi rett bruk. Pussig.

Chris

Legg igjen en kommentar