Jeg har intet å tilføye til hva Eilert har sagt, men vil bare nevne uten
annet formål enn det underholdende at selv om Philip Pullmann’s bok har helt
rett i dette med flere dimensjoner er den litt out of date. Ved siste
opptelling ble det til bortimot 13 av dem hvis jeg husker korrekt, ikke bare
6-7, og i tillegg flerfoldige universer som kan – men behøver ikke være lik
vårt. Det er retning som mener at vårt univers ble til faktisk som resultat
av en kollisjon mellom universer. Vi kom derfor ikke fra intet som vi
kanskje har trodd, men noe. Dog vet vi fint lite om dette noe, og vil
antagelig aldri kunne få vite noe empirisk. Setter skapelsesmyten (vårt) i
en litt annen perspektiv. Men det skal man ikke bry seg om i disse
påsketider…
Chris
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Eilert Sundt-Ohlsen [mailto:post@eilert.no]
Sendt: 31. mars 2002 19:28
Til: Torstein B Hoverstad; o-ringen@eilert.no
Emne: Re: Philip Pullman: The Amber Spyglass
> · En vitenskapsmann had suggested that there were more spatial
dimensions
> than the three familiar ones; that on a very small scale, there were up to
> seven or eight other dimensions, but that they were impossible to examine
> directly. Det er dette miniformatet jeg ikke får mening i. Hva ligger det
i
> det? (V2)
Referansen er fra fysikk i vår verden, og det kan sies mye om dette, men det
skal jeg ikke. De som sier at de forstår dette med romlige dimensjoner
utover de sedvanlige tre, har ikke nødvendigvis rett – uten at det dermed er
sagt at de lyver.
For å forstå tanken her, er det nødvendig å ta med seg ideen om at
rommet kan være krummet på en slik måte at hvis man reiser rett fram i en
retning vil man til slutt komme tilbake der man startet. Dette forklares
ofte med en paralell til den to-dimensjonale overflaten på en kule, der man
selv om man reiser «rett fram» langs overflaten, til slutt kommer rundt
kulen og tilbake til der man startet fra. Hvis rommet er slik er det altså
en maksimal distanse man kan tilbakelegge langs en romlig dimensjon. Så er
tanken at det finnes flere romlige dimensjoner enn de vanlige tre – altså at
når man har satt tre rette linjer vinkelrett på hverandre, kan man fortsette
å sette x antall rette linjer vinkelrett på alle de foregående. Men, så er
teorien at disse ekstra dimensjonene har en meget liten maksimal distanse
man kan tilbakelegge i dem. De har med andre or en meget kraftig krumning,
slik at i de størrelsesordener vi mennesker kan forholde oss til er disse
ekstra dimensjonene ikke merkbare.
Hvis dette fortsatt synes uforståelig, kan man nøye seg med å vite at en
korrekt oversettelse er noe i nærheten av:
«hadde foreslått at det finnes flere romlige dimensjoner enn de tre
sedvanlige; at det i svært liten størrelsesskala fantes opp til syv eller
åtte ekstra dimensjoner, men at det var umulig å observere disse direkte.»
> · Han patruljerte rundt i rommet, sjekket garderoben, **the picture
rail**,
> gardinene, utsikten over klosterhagene gjennom vinduet – picture rail
sier
> meg ingen ting.
Picture rail er en list som går parallellt med taket ganske høyt oppe på
veggen. På denne listen kan man hekte kroker, hvorfra man med snor henger
bilder. Slik slipper man å lage huller i veggen. Veldig vanlig i England.
mvh
Eilert
—————————————————————-
Dr. Eilert Sundt-Ohlsen E-mail: post@eilert.no
Systems Analyst & Designer http://www.eilert.no
—————————————————————-