Jeg siterer fra «Språkvett», hvor Dag Gundersen er hovedredaktør:
«Det er alltid riktig å bruke ‘ha’ som hjelpeverb i presens perfektum og preteritum perfektum. Ved intransitive bevegelsesverb (overgangsverb) kan en også bruke ‘være’, men det gir en ltt gammelmodig tone.
Ved ‘bli’ er både ‘være’ og ‘ha’ vanlig.»
Personlig er jeg gammelmodig i denne forbindelsen, fordi jeg synes ar bruken av ‘være’ bidrar til å nyansere språket. I dette tilfellet ville det nok vært humøret mitt som avgjorde om jeg skrev «er hun» eller «har hun» – pluss selvfølgelig språktonen ellers.
MEN DET MÅ HETE «OPP TIL» I TO ORD!!!
Derom hersker til ingen tvil.
Hilsen Benedicta
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Dorthe Erichsen
Til: O-ringen
Dato: 9. januar 2002 13:29
Emne: O-ringen, problem, er eller har?
Takk for alle innspill når det gjaldt plasseringen av ‘bare’. Føler at jeg
har fått såpass mye støtte for mitt syn, at jeg lar de fleste setningene
være slik jeg skrev dem i utgangspunktet (jeg sitter nemlig og legger inn
rettelsene på data selv).
Men et lite spørsmål til:
«Det er opp til kvinnen hvor lenge hun vil amme om natten. Er hun begynt å
jobbe igjen…»
rettet av vasker til:
«Det er opptil kvinnen ….. Har hun begynt….»
For det første skal det da her være ‘opp til’?
For det andre: Når skal man bruke er og når skal man bruke har? Er det ene
noe riktigere enn det andre i det tilfellet her? Eller er det – som jeg
mener – bare synsing? (Iflg. de bøkene jeg har slått opp i, finner jeg i
hvert fall ikke noen grunn til at det skal stå ‘har’ her…)
Dorthe