SVANGER høres da riktig vakkert ut? Svangrild? Fertilia? Vida? Energika? Inkarna? Kura? (ref. kurere, helbrede) Grø? (syn. lege)
RAKEN
SNOKA (Adder-shag :Ormekokotten? Ormefrillen?)
Hege
> —–Opprinnelig melding—–
> Fra: Stig Erik Sørheim
> Til: Stian Omland
>
>
>
>
> Engen
> Morten Krogstad
> krostber
> Selberg
>
>
> Christensen
>
>
>
> Eilert Sundt-Ohlsen
>
>
>
> Merete Alver
> Fotland
> Lotherington
> Dorte Oftedal
> Schoning
> Einar Fosser
> Winger
>
> Peter Wiedsvang
> Erichsen
> Kari Bolstad
> Dato: 21. oktober 2000 15:42
> Emne: O-ringen: Hva skal barnet hete?
>
Hei alle sammen
Sånn på fritiden min driver jeg og oversetter en fantasyroman av Terry Brooks (The Druid of Shannara). I slike bøker dukker det gjerne opp skapninger av ulik art med meningsbærende navn. Ett av disse navnene er Quickening. Quickening er en elementar, et vesen skapt av jordens fire elementer, og en forholdsvis eterisk fremtoning. Man kan muligens føye til at hun er en av de overtydeligste Kristusskikkelsene jeg har støtt på, men det er litt på siden…
Quickenings oppgave på jorden er å bringe liv og helbredelse tilbake til landet, som er herjet av sykdom og forfall på grunn av noen skumlinger som opererer under navnet skyggere. Denne oppgaven gjenspeiler seg i navnet hennes; skapningen som har gitt henne liv, sier da også dette rett ut. Men hvordan skal jeg gjengi det på norsk?
Den mest opplagte løsningen er naturligvis Liv eller Gro (eller kanskje Liv-Gro, som en liten sosialdemokratisk hilsen til Liv-Gerd Valla og Gro Harlem Brundtland). Den svenske oversetteren har valgt Liv. Eneste problemet er at jeg synes det høres litt flatt og uspennende ut. Her snakker vi tross alt om en temmelig vever liten persillekvast av en kvinne, med helbredende evner og sølvskimrende hår og en altoverskyggende livsoppgave på toppen av det hele.
Jeg har assosiert litt i retning av å livne (i lundar), å spire, å vokse og så videre, men er spent på om det er noen her i ringen som har noen forslag.
Brooks har videre kokt opp noen skapninger som kalles krypere. En av disse omtales som the Rake. Navnet er ganske beskrivende – det dreier seg for ordens skyld ikke om en libertiner, men om en skapning som ser det som sin oppgave å rengjøre byen etter mørkets frembrudd, en animalsk versjon av renholdsverket med andre ord. Denne rengjøringen innebærer en høyst reell trussel for alle levende skapninger som måtte befinne seg utendørs; the Rake fremstår på en måte som et slags legemliggjort portforbud. Temmelig skumle greier altså. Den mest direkte oversettelsen er Riven eller Kosten. Begge deler høres litt døllt ut i forhold til skapningen de beskriver. Jeg mener, vi får jo litt Karius&Baktus assosiasjoner når vi hører: «Hjelp, nå kommer Kosten og tar oss!»
Et tredje navn, som nok er enda mer malende enn de to foregående, er the Addershag. Denne Addershag’en er en gammel, synsk kvinne som ved første øyekast kan minne aldri så lite om en heks. OK, så er hun en slags heks da! (Der forsvant DET spenningsmomentet i boka…) Ormeheksa kan være en mulighet, og den svenske oversetteren har brukt «Ormhäxan.» Jeg kan likevel ikke fri meg fra at det må være mulig å komme på et enda bedre alternativ. A hag trenger ikke å være en heks. Det kan være en gammel kone av ett eller annet slag. Det ligger naturligvis noe nedsettende i det, så kjerring er vel nærmere. Noen innspill?
En litt annen problemstilling av mer prinsipiell karakter: I boka forekommer det en temmelig fryktinngytende blind, underjordisk mark (sic!) som forvandler ting til stein. Hun (jeg går ut i fra at det er en hun – noe annet ville være reaksjonært) går under navnet Maw Grint. Den svenske oversetteren har valgt Molok, og det synes jeg er et ganske godt forslag med sine apokalyptiske og bibelske overtoner. Imidlertid føler jeg det som om jeg plagierer dersom jeg bruker det. Hvordan stiller man seg til slikt i oversetterkretser?
Med vennlig hilsen STig ERik
som har litt vanskelig for å fatte seg i korthet…