Jeg sliter for tiden med Dickens («Our Mutual Friend») og det er ikke problemfritt. Egfentlig burde jeg spurt om en million ting, men nøyer meg med to i denne omgang.
Den første er et ordtak: «There’s many a slip ‘twixt the cup and the lip» — mye kan altså gå galt på kort tid/distanse. Men hva sier vi tilsvarende på norsk? Vi har «Liten tue kan velte stort lass», men det blir ikke helt det jeg har bruk for. Forslag?
Det andre er grammatikk, som jeg lykkelig har glemt. Nedenfor er en liten skolemesterdialog — gidder noen kikke på den og se om jeg har bommet grufullt?
De sier hun er veldig pen.
Å, Mary Anne, Mary Anne! svarte frk. Peecher, lett rødmende og hoderystende og en smule irritert. Hvor ofte har jeg sagt at du ikke skal bruke et slikt vagt uttrykk, ikke snakke så generelt? Når du sier de sier, hva mener du? Hvilken ordklasse er de?
Mary Ann huket den høyre armen i den venstre bakpå ryggen, som om hun ble hørt i leksen, og svarte:
Personlig pronomen.
De, hvilken person?
Tredje person.
De, hvilket tall?
Flertall.
Så hvor mange mener du, Mary Anne? To, eller flere?
Unnskyld, frøken, sa Mary Ann, befippet nå som hun tenkte over saken, men jeg mente visst ikke egentlig noen flere enn broren hennes. Hun huket armen fri igjen.
Det var det jeg trodde, svarte frk. Peecher, på ny smilende. Men vær snill å være mer påpasselig en annen gang, Mary Anne. Han sier er noe ganske annet enn de sier, husk det. Forskjellen på han sier og de sier? Svar meg på det.
Mary Anne stakk straks høyre arm bak ryggen igjen og grep den med venstre hånd en helt nødvendig stilling i en slik situasjon og svarte: Det første er indikativ, presens, tredje person entall av det aktive verbet å si. Det andre er indikativ, presens, tredje person flertall av det aktive verbet å si.
Hvorfor er verbet aktivt, Mary Ann?
Fordi det tar pronomen i akkusativ, frøken Peecher.
Utmerket, sa frk. Peecher oppmuntrende. Det kunne ikke være bedre, faktisk. Ikke glem å bruke det neste gang, Mary Anne.
Hilsen Torstein BH