Du har så rett Bård. Det du utlegger er nøyaktig hva OED sier også. Jeg
kontaktet en venn som studerer Latin nå om dagen og han sier følgende:
«Gudinna heiter Cura; det går tydeleg fram av teksten. Og cura tyder «care,
trouble, pains (bestowed); anxiety, concern, sorrow (felt); attention (to),
charge (of), concern (for); (MED) treatment, cure; (writing) work; (law)
trusteeship; (poet) love; (person) mistress, guardian» Verbet curare ser ut
til å vere sekundært danna.
Medan care kjem det lat. carus, som tyder kjær, elska.
Ein ting: noko gudinne i tradisjonell forstand med kult og slikt er Cura
ikkje; berre personifisert abstrakt omgrep, behandla i litteraturen som ein
guddom.»
Jeg er enig med deg også Bård i at disse ordene kan ha nærmet seg fra hver
sin kant. Det virker som om det moderne ‘care’ er en sammenblanding av
latinsk/gresk og germansk/nordisk og carus (som er blitt til ‘charity’ men
betydde visst opprinnelig dyr (costly – dear) ikke kjær) og cura.
Chris
Mundus vult decipi – There’s one born every minute! (Det er en tulling rundt
hver sving)
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Bård Eskeland [mailto:barde@hepp.uio.no]
Sendt: 17. oktober 2002 16:51
Til: Hege; O-ringen
Emne: Re: litt latinsk
Engelsk ‘care’ av gamalengelsk cearu, caru svarar til gotisk ‘kara’ sorg og
heng saman med vårt kjæra ‘klaga’. Dette er germanske utviklingar av eit
eldre *gêr- knytt til ei verbalrot som tyder ‘ropa, kalla’ seier Bjorvand og
Lindeman.
‘Kur’, av latinsk ‘cûra’, er ikkje oppført hjå B&L, men vert fleire stader
(Carl Darling Buck, Ásgeir Blöndal Magnússon) (under tvil) ført attende til
ei rot *koisâ, som kanskje har gjeve opphav til ei gotisk form som
‘us-haista’ (berre for å visa kontrasten). Ingen stad eg har sett vert cura
sett i samband med rota *ger- ovanfor (og sjølv om orda i strid med dei
fleste granskingar skulle ha kome av same rot, vil ikkje det seia at ‘care’
kjem av ‘cura’).
Det er unekteleg konvergens både på lyd og innhaldsplan her, og sjølvsagt er
det lov å spekulera (i alle fall til ein har sett etter hjå etymologane). At
førestillingane ‘care’ og ‘cure’ etter kvart kan ha kome i kontakt med
kvarandre frå kvar sin kant, er så si sak, men at det eine kjem av det
andre, er noko heilt anna. Då må ein i alle fall gjera greie for korleis
denne latinske u-en skal enda opp som nyengelsk /e:/ e.l.. – og korleis
traderinga av dei gamalengelske orda samstundes skulle ha stogga.
Trur eg …
Mvh
Bård
—– Original Message —–
From: «Hege»
To: «O-ringen»
Sent: Thursday, October 17, 2002 4:05 PM
Subject: SV: litt latinsk
Mulig jeg har gått glipp av noen innlegg her, for jeg får flere meldinger
forsinket (den fra Eskeland f.eks. har jeg ikke fått – så den bare i Eilerts
mail).. Åkkesom. Jeg har dette å si om «cura»: Det betyr «omhu» på latin. På
spansk er det blitt til både «prest» (‘den som helbreder’, tenker jeg meg)
og «helbredelse/behandling/kur». Videre har vi verbet «curar», som vel
ganske sikkert må ha vært «curare» på latin, nemlig «å helbrede,
kurere,behandle»… Så det virker jo ikke helt bort i natta å _tro_ at det
er en forbindelse til «care»… Om det _er_ det, aner jeg ikke. Venter spent
på svaret!
Hege H
circumeo besticem hispanicem (æh …. det er i hvert fall mye geiter her)
—– Original Message —–
From: Chris Saunders
To: O-ringen
Sent: Thursday, October 17, 2002 12:29 PM
Subject: litt latinsk
> Hei og hå godtfolk.
>
> Jeg er midt opp i en språkvask av en filosofisk avhandling. Siden jeg har
> lært å ikke helt stole på hva folk fremlegger av bevis/begrunnelser for
sine
> påstander (og å redde dem fra pinlige disputasspørsmål) pleier jeg å
sjekke
> ting som virker litt suspekt. Og her er noe som er suspekt.
>
> Avhandlingen diskuterer opprinnelsen til ordet ‘care’ (omsorg altså). Det
> vises til en autoritet på området som mener å ha etablert en forbindelse
> tilabke til Hyginus (som levde i de først århundrer etter K) sine
> skriftstykker som går under navnet ‘Fabulae’.
>
> I Fabulae omtales ‘Cura’ (se avsnittet nedenfor), og Cura skal være dette
> utgangspunktet for den etymologiske forståelse av ‘care’.
>
> Imidlertid sier OED i sin omtale av etymologien til ‘care’ at det er på
> ingen måte forbundet med det latisnke ‘cura’. (På den annen side, avledes
> ‘cure’ av ‘cura’.)
>
> Spørsmålet er, kan ‘care’ føres tilbake til denne Cura?
>
> Her er avsnittet:
>
> Cura cum quendam fluvium transiret, vidit cretosum lutum, sustulit
> cogitabunda et coepit fingere hominem. Dum deliberat secum quidnam
fecisset,
> intervenit Iovis; rogat eum Cura, ut ei daret spiritum, quod facile ab
Iove
> impetravit. Cui cum vellet Cura nomen suum imponere, Iovis prohibuit
suumque
> nomen ei dandum esse dixit. Dum de nomine Cura et Iovis disceptarent,
> surrexit et Tellus suumque nomen ei imponi debere dicebat, quandoquidem
> corpus suum praebuisset. Sumpserunt Saturnum iudicem; quibus Saturnus
aequus
> videtur iudicasse: «Tu, Iovis, quoniam spiritum dedisti, animam post
mortem
> accipe; Tellus, quoniam corpus praebuit, corpus recipito. Cura quoniam
prima
> eum finxit, quamdiu vixerit, Cura eum possideat; sed quoniam de nomine
eius
> controversia est, homo vocetur, quoniam ex humo videtur esse factus.
>
> hilsen,
> Chris
>
> Non semper ea sunt quae videntur (ting er ikke alltid det de gir seg ut
> for!)
>
>
>
>
>