Dette er ikke et faglig svar (fordi jeg kan absolutt intet om norske
skriveregler), bare en kommentar til situasjonen. Jeg tror det er ofte slik
med språkvaskere at dersom de får en tekst som er praktisk talt feilfri,
eller over en viss standard for å si det på en annen måte, så føler de ofte
et behov for å vise at de faktisk har lest manuset og gjort jobben sin (en
fornemmelse av skyld over å ha kost seg mer enn slet seg gjennom en tekst)
og derfor blir de pedantiske og korrekte og retter ting hvor de har muligens
dekning i språkregler, men ikke like mye i språkbruken. Jeg antar at det er
slik, for jeg har handlet slik selv i forbindelse med språkvaskjobber (som
enkelte andre ganger har drevet meg nesten til randen av selvmord).
hilsen,
Chris
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Dorthe Erichsen [mailto:derichse@online.no]
Sendt: 9. januar 2002 09:33
Til: O-ringen
Emne: Det er ikke bare, bare
Hei,
«Bare skal stå til det ordet det beskriver» – sier han som har vasket min
oversettelse av Bogen om barnet.
Men er dette en regel uten unntak? Jeg vil gjerne høre andres mening om
dette.
Eks:
«Hvis det bare er den ene av foreldrene som vil ha barnet i sengen…»
rettet til:
«Hvis det er bare den ene av forel….»
Eks 2:
«Det er ingen lov som sier at elskov bare skal finne sted på stuebordet..»
rettet til:
«Det er ingen som lov sier at elskov skal finne sted bare på …»
Eks 3:
«Ørene bør bare renses med en håndklesnipp»
rettet til:
«Ørene bør renses bare med en håndklesnipp».
Etc. etc.
—-
Hva mener andre om disse rettelsene?
Jeg mener at dette er unødvendige rettelser, som faktisk også gir stivere
språk. Men vet at dette er «læreboknormalen». Hva synes andre?
Dorthe