Beklager at jeg stilte spørsmålet så kortfattet at det kunne misforstås. Jeg
var først og fremst nysgjerrig på ordet «forstøtelse» – om det er gangbart,
om f.eks o-ringens yngre medlemmer har sett eller hørt dette ordet før.
Og så til ekspertisen, og da KÅNTXT: hovedpersonen opplever kjønnsakten i
ung alder som noe særdeles forlokkende og traumatisk, og her er gangen i
det: l’affolement, la joie, la montée au ciel, les cris, l’effroi et la
déréliction finale…
I denne sammenhengen dreier det seg ikke bare om den visstnok utbredte
post-coitum-tristessen. Det må tilføyes at den meget unge mannens partner er
en kvinne med omskiftelig sinn. Når leken er over, får han kjeft og blir
vist på dør. Man kunne kanskje si at hun «forstøter» ham; i alle fall føler
han seg avvist, «forstøtt».
Så spørsmålet mitt hadde to lag, ser jeg nå: først om «forstøtelse» er en
presis oversettelse av «déréliction»; så om «forstøtelse» er for arkaisk til
å brukes i en bok som skal utgis 2003. Når jeg trakk inn teologene, var det
fordi det franske ordet har (rel.) etter seg i Petit Robert.
————————————–
Tom Lotherington
21 92 97 90 – 971 861 48 – 23 10 37 84
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Anne Elligers [mailto:ellig@online.no]
Sendt: 21. november 2002 23:25
Til: O-ringen
Emne: Re: derelictio
Forlatt er ikke uforenlig med forstøtt, og saktens kan man føle seg
forstøtt – privé de tout secours divin – men «forstøtelse» er aktivt, og her
dreier det seg om hvordan den forlatte, evt. forstøtte, føler seg. Den
ytterste nød, simpelthen? eller fortvilelse? KÅNTXT!
—– Original Message —–
From: «Tom Lotherington»
To:
Sent: 21. november 2002 18:45
Subject: SPM: derelictio
> Det har vist seg å være rikelig med teologisk kompetanse i dette forum.
> Spørsmålet gjelder det franske ordet «déréliction», som står for den
> ytterste forlatthet, om jeg kan bruke ordet «forstøtelse». Eller om noen
har
> et bedre forslag.
> Takknemlig for svar!
> 2m
> ————————————–
> Tom Lotherington
> 21 92 97 90 – 971 861 48 – 23 10 37 84
>
>
>