Hallo Isak – og takk for sist.
Språkrådet bør ikkje vere i tvil – det har gjort vedtak om stor M (og
punktum) for eit par år sidan. Om lord og lady (og sir) derimot seier både
Vinje, Bokmålsordboka og Nynorskordboka at forbokstaven skal vere liten,
slik som i hertug Skule, pave Johannes Paul, kong Harald og tante Tulla. Så
dei som skal følgje læreboknormalen (så lenge vi har han), m.a.
fjernsynstekstarane i NRK, kan til dømes måtte skrive sir Winston og Mr.
Smith i same setning.
Nikolai
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Isak Rogde [mailto:irogde@online.no]
Sendt: 11. januar 2003 19:38
Til: O-ringen@eilert.no
Emne: Fw: DEBATT: strategi(2), mrs
Svar fra Isak:
Hei, Stian.
Jeg er helt enig i resonnementet ditt, til hver minste detalj — unntatt
det rent «tekniske», altså stavemåten. TV har stort sett lagt seg på mr, mrs
og miss, og Språkrådet er i tvil (iflg. tlf. samt.). Personlig foretrekker
jeg store forbokstaver: Mr., Mrs., og Miss (og den nøytrale
hunkjønnstiltalen Ms.), på samme måte som jeg ville skrevet Herr og Frau fra
tysk. Punktum bak er noe Språkrådet har funnet på, uten bevissthet om at MED
punkum er amerikansk og UTEN punktum britisk. Men skitt au. Imidlertid: Miss
uten punktum bk, da det ikke er noen forkortelse. I sjeldne tilfeller
skriver jeg mister fullt ut, men bare i replikker og kun i betydningen «du
kamerat» (el. lign.) slik vi ville brukt ordet på norsk. I samme ånd skriver
jeg Lord som tittel, men lord som vanlig substantive: Altså: «Jeg spurte
Lord Ashly, og lorden svarte …» Osv.
Vel, det er min løsning, og den må gjerne gjøres til gjenstand for debatt.
Uansett hvilket prinsipp man velger, mener jeg i hvert man bør være
konsekvent.
Isak
—– Original Message —–
From: Stian Omland
To: O-ringen
Sent: Saturday, January 11, 2003 3:22 PM
Subject: DEBATT: strategi(2), mrs
Hei igjen!
Her kommer del to av strategiproblemene mine og denne gangen er temaet
tiltaleformer, nærmere bestemt mrs. La meg forklare.
Vanligvis tar jeg med meg former som mister, sir og miss over fra
engelsk
til norsk. Det er flere grunner til dette, men de viktigste er at disse
formene og deres norske motstykker ofte brukes med en viss
nyanseforskjell.
Ingen norsk samtidstekst ville finne på å bruke herr Johnsen, mens
mister
Johnson er slett ikke er utenkelig i mange sammenhenger på engelsk. Ved
å ta
med den opprinnelige formen over til norsk synes jeg denne
bruksforskjellen
ivaretas uten at det blir påtrengende for leseren. Det er dessuten som
regel
ikke noen hemmelighet at handlingen tross alt utspiller seg i et annet
språkområde enn det norske, og dermed kommuniserer disse formene
uanstrengt
til norske lesere av en oversatt tekst. I tillegg til at de hever
presisjonsnivået i oversettelsen, fungerer de som lokalkoloritt.
(Hvorvidt
disse argumentene er gyldige fra mindre språk enn engelsk skal jeg la
være
usagt.)
Så til problemet: Mrs.
Så vidt jeg har klart å lese meg til har ikke dette noen skriftlig form
som
skiller seg fra forkortelsen, i motsetning til mr/mister. Man kan velge
om
man vil bruke punktum eller ikke, og selv om det uttales f.eks. «misses»
«eller «missus» avhengig av kontekst, skrives det alltid Mrs. (Det samme
gjelder i og for seg også det statusnøytrale Ms.)
«Fru» er helt uaktuelt i en tekst som «Haunted Ground», en moderne
kriminalroman, og jeg synes ikke jeg kan omgå hele problemet ved å
droppe
disse formene. Selv vil jeg gjerne bruke mrs (med liten bokstav og uten
punktum) som om det var et helt vanlig ord, men jeg er usikker på om jeg
KAN.
Synspunkter?
Mister Omland,
finnes igjen i arktiske strøk