Vi diskuterer om ordet «squash» tilhører den lille gruppen felleskjønnsord
som ikke har bøyningsendelse i flertall. Utgangspunkt: heges setning: «Det
lå _squash_ utover det
hele, …!
Jon Rognlien skrev:
Et relevant eksempel kan være
kål –
kålhode –
[1)] «Bilen veltet og det lå kål utover fortatuet»
[2)] «Bilen veltet og det lå kålhodeR utover fortatuet»
——–Min kommentar: OK. Kål er et felleskjønnsord. Det er mest sannsynlig
at «kål» i eks. 1) står i entall og uttrykker en masse.
Vi kan teste dette ved å sette inn et adjektiv, f.eks. «vissen». Ut fra
tolkningen ovenfor, og med samme utfylling som i Heges squash-eksempel, blir
det
3) … det lå vissen kål utover det hele
Eks. 3) er en god, norsk setning. Formen «vissen» er entall, dermed må «kål»
også være entall. (Setter vi inne et adj. i eks. 2), får vi selvfølgelig
«visne», samsvarsbøyd med «kålhoder» – udiskutabelt flertall.)
— La oss prøve det samme med «squash». Er plausibelt adj. her er «grønn»:
4) … det lå grønn squash utover det hele
Dette er en mulig norsk setning, men det er heller ikke noe i veien for å
skrive:
5) … det lå grønne squash utover det hele
— i 4) er «squash» entall (brukt som et masseord), siden adj. har formen
«grønn». I 5) er «squash» flertall, siden adj. har formen «grønne».
– Dermed ser det ut til at vi kan konkludere med at felleskjønnsordet
«squash» har null endelse i flertall, akkurat som maur, mygg, løk, mus, ski,
mil, takk, ting, blåveis, rips, meter, feil, drops, sko, spiker, bit (utt.
/bitt/, dataspråk) har eller kan ha.
Bruker vi ord som «banan» og et adj. som «råtten», blir resultatet
6) … det lå råtne bananer utover det hele.
Felleskjønnsordet «banan» tar flertall med den normale endelsen -er, og
brukes ikke så gjerne som masseord i entall.
— Hva med «kål» forresten, kan det ta flertall og i tilfelle hvordan? Det
heter da:
7) Så mange kål du har kjøpt!
(selvfølgelig side om side med «Så mye kål du har kjøpt!» – entall,
masseord)
Ordet «mange» signaliserer at ordet som kommer etterpå er en tellelig mengde
i flertall; felleskjønnsordet «kål» har altså null endelse når det brukes i
flertall.
Det samme med «kålrot»:
8) Det var da forferdelig så mange kålrot du har kjøpt!
Men «kålrabi» tar regulært flertall med -er:
9) Det var da noen stusselige kålrabier de hadde på torget i dag!
(At vi kan si «de hadde fin kålrabi på torget i dag», er en annen sak –
igjen entall, masseord: adj.formen «fin» viser at det er entall.)
—— Hvorfor noen felleskjønnsord tar flertall med endelse null, er et
spørsmål som vil ha forskjellig svar, om noe, i hvert enkelt tilfelle. Når
dataordet «bit» opptrer med null endelse i fletall, skyldes nok det smitte
fra måleenheter som «mil, meter, kilo». Ordet «mus» har vel null endelse i
flertall fordi det opprinnelig var et ord av samme type som «gås-gjess»,
«ting» kanskje fordi det opprinnelig var et intetkjønnsord. I ord som
«kjeks, shorts, binders, drops» er det åpenbart snakk om en fast regel. (Hva
med «rips», som ikke er en lånt engelsk flertallsform brukt som entall og
flertall?)
Men det er vanskelig å se regelen bak nullendelsen i ordet «squash». Kan det
være fordi det er et lånord? Tja, de aller fleste felleskjønns-lånord bøyes
med -er i flertall, se bare på følgende, for å holde oss til matvarer:
agurker, tomater, avoc/kadoer, meloner, appelsiner. (Men «paprika» ser man
både med -er og null endelse i flertall, og alle ordene jeg nevnte her _kan_
opptre som masseord i entall, selv om det siktes til flere av sorten: «Det
ble ble mye agurk, tomat, avoc/kado, paprika, melon i drivhuset i fjor.») –
Null endelse i flertall i «squash» _kan_ jo henge sammen med at ordet føles
veldig fremmed pga. av skriftbildet og uttalen, og at en regulær norsk
bøyningsendelse virker fremmed. – I så fall må det finnes flere eks. på
dette. man kan vel ikke lage en regel av ett tilfelle. Finnes det flere
slike ord? Forklaringen virker uansett ikke særlig overbevisende: Vi viker
jo ikke tilbake for å bruke bøyningsendelsene -en og -ene ved dette ordet:
«Har du lagt squashen(e) i kjøleskapet?»
God helg
Knut Johansen
(PS: Hvis noen skulle være interessert, tror jeg det endelige resultatet av
min artikkel om genus i norsk, med utgangspunkt i fittedebatten her på
O-ringen, står i Verdt å vite-spalten i Klassekampen i dag lørdag.)