Ifølge Store norske leksikon skal det hete Madame de Staël. Delvis derfor
har jeg beholdt diverse andre madamer med stor M i en engelsk biografi om
H.C.Andersen som jeg holder på med (snart ferdig, puh!). Det blir stor M
både i Madame, Mr., Mrs. og Miss. I andre bøker har jeg skrevet madame med
liten m. Det viktigste er vel kanskje ikke å blande formene i den samme
boken.
Når det gjelder Sir, blir problemet det samme som med Lord. Hva om man skal
beskrive et møte mellom Sir Winston og kongen? Stor bokstav har en smak av
høy(este) rang, eller?
Vh
Kirsti
>From: «Birger Huse»
>To: «O-ringen»
>Subject: SV BEBATT (strategi 2)
>Date: Mon, 13 Jan 2003 11:18:48 +0100
>
>Melvik, tror vi bør skille mellom Yes,sir og Sir Winston, det siste en
>engelsk tittel, og jeg tror vi bør beholde stor bokstav som på engelsk.
>Ellers er jeg enig i at man av og til med fordel kan beholde utenlandske
>titler som Mister, Madame osv. som lokalkoloritt, men kanskje fortrinnsvis
>i replikker? Siden vi skriver norsk, synes jeg på den annen side ikke vi
>kan se helt bort fra fru og herr. Men ofte bør vi naturligvis sløyfe slike
>titler, særlig i nyere tekster — de brukes jo mindre og mindre og kan
>virke forvirrende på unge lesere!
>Apropos bruk av Mister, Madame osv.: Hvordan ser dere på å bruke stor
>bokstav, altså Madame Dupont istedenfor det som er korrekt på fransk:
>madame Dupont? Jeg innbiller meg at den store M’en bedre markerer at her
>er noe fremmed og følgelig ivaretar lokalkoloritthensynet bedre og mindre
>forvirrende.
>Birger
>