Etter min mening er disketthonoraret en historisk merkverdighet. Så sent
som for fire-fem år siden kunne en oversetter si til forlaget: ok, får jeg
ikke betalt for elektronisk levering, leverer jeg oversettelsen på papir.
Nå for tiden sender vel de fleste oversettelsene sine på e-post, og
disketter er blitt gammeldagse.
I forrige uke kom jeg med et hjertesukk etter å ha blitt skviset på disse
200 kr, som akkurat denne redaktøren nå kaller et honorar «for elektronisk
oppretting», og som kunne droppes fordi redaktøren selv ville taste inn
mine rettelser fra den vaskede papirutgaven av oversettelsen.
Jeg kommer til å prøve å gjøre denne bestemte oversettelsen ferdig på
papir, men synes det er «høl i hue», siden jeg absolutt foretrekker å gjøre
det på skjerm. Da er det imidlertid vanskelig å argumentere for at jeg skal
ha ekstra betalt for det.
Dette honoraret har alltid vært omstridt, noen forlag har aldri villet
betale det. Jeg vil gjerne høre gode argumenter, gjerne fra OF, for å kunne
fortsette å kreve det.
Vh
Kirsti
>Date: Mon, 17 Mar 2003 11:32:29 +0100
>To: O-ringen
>From: Eivind Lilleskjæret
>Subject: SPRSM; disketthonorar
>
>Jon, i svar til Knut nevner du disketthonoraret, som «INGEN har hørt om» —
>heller ikke jeg. Kan du eller noen andre fortelle meg hva det er?
>
>Hilsen Eivind
>