John Erik Bøe Lindgren skriver:
| Jeg er fullstendig klar over at jeg taler mot bedre vitende, men jeg slår
| likevel et slag for «om». Har også konsultert flere kolleger rundt meg (alle
| med høyere utdanning), og ingen ville finne på å bruke dette uttrykket
| uten «om». Men det er mulig vi beveger oss på feil stilnivå. Jeg synes likevel
| det er synd hvis en korrekt idiomatisk bruk vil føre til at leseren stusser.
I slike sammenhenger gjør det vel ikke noe om man får leserne til å stusse. Hva selve uttrykksmåten angår, er det viktig å være klar over at den er et slags grammatisk _relikt_, en stivnet konstruksjon som står ganske alene igjen i det norske språksystemet. Ordet «vitende» opptrer som et verbal og tar derfor objekt (at-setningen!), mens pres.part. vanligvis ikke kan brukes slik på norsk.
Å putte inn et «om», som så mange gjør, er et forsøk på å domestisere dvs. temme den, slik at den ligner mer på andre konstruksjoner med pres.part. Men resultatet blir hverken fugl eller fisk.
Jeg er i ferd med å utrbeide et notat om grammatikken i dette, men venter med å sende det ut til det har fått en noenlunde leselig form.
Den slags relikter er for øvrig svært utsatt for denne typen omtolkningen. Vi ser det også i uttrykket «med vitende og vlje», som mange domestiserer til «med viten og vilje».
Her er «vitende» forresten et helt annet ord enn det vi har i «vel vitende at» – dannet av «vite» med en utdødd substantivdannende endelse, -end, norrønt «vitend». Tenk på «et anliggende» og det gamle ordet «et andragende».
Knut Johansen
Jeg holder på å skrive et notat om dette uttrykket
|
| Merete Alfsen
|
| > Jeg støtter Knut i dette, eller rettere sagt, jeg er glad for Knuts
| > støtte. Stilistiske hensyn har vært fullstendig underordnet i tidligere
| >
| > Austen-oversettelser, _det_ er et poeng, Birger.
| >
| > Merete