Jeg har aldri levert fra meg elektronisk manus før det er ferdig vasket
og rettet opp og har heller ikke syntes at jeg var forpliktet til å
tydeliggjøre hva jeg har tatt hensyn til eller ikke av det vaskeren har
foreslått. Det er mulig jeg har tatt meg større friheter enn de jeg
formelt har, men jeg har følt at teksten har vært min – og at vaskeren
(eller redaktøren) ikke har hatt noe med å foreta inngrep i teksten
eller forlange endringer.
Å levere elektronisk manus til en vasker eller redaktør som selv skulle
føre rettinger direkte på skjerm (slik at jeg selv måtte lete etter
eventuelle endringer) ville aldri komme på tale.
Er ikke dette våre åndsverk, da?
All vask på papir, mener jeg.
Johan Eide
—–Original Message—–
From: Kirsti Øvergaard [mailto:kirst-oe@online.no]
Sent: 12. mars 2003 16:04
To: O-ringen@eilert.no
Subject: VASK – Oppretting
Jeg pleier å levere elektronisk opprettet manus, og gir vasket
papirutgave
tilbake til redaktører som ønsker det. Da setter jeg en hake over
rettelser
jeg har sett bort fra, som regel med en kommentar. Andre redaktører lar
meg
beholde vasken og blander seg ikke borti enkeltrettelser.
Nå er jeg blitt bedt om å overlate skjermrettingen til en redaktør som
vil
«se bedre hva som skjer under veis». I stedet for å lese igjennom hele
manus på skjerm og rette også andre ting om jeg vil, må jeg da eventuelt
gjøre dette på papir.
Er det andre som pleier å jobbe sånn?
Et minus er at min egen elektroniske versjon blir den uvaskede, om jeg
ikke
retter den før jeg leverer fra meg papirutgaven. Kanskje ligger en hund
begravd her, hvem «eier» en vask – oversetter eller forlag? Har det noen
betydning?
Håper noen tar seg bryet med å kommentere saken,
kanskje paranoid,
Kirsti