I annet tilleggsbind av Riksmålsordboken finner man følgende under «ring»:
Ring, et, -, (enkelt) lyd av klokke, telefon ell. lign. som ringer;
ringende lyd: «etter et par ring hørte hun morens stemme» (Olav Ottersen,
Åpent hus, 1988, s. 9).
Bård
At 13:23 09.01.02 +0100, Jørn Roeim wrote:
>Følgende setning i en svensk bok: «Efter två signaler lyfte någon på luren.»
>Kan jeg si: «Etter to ring var det noen som tok telefonen»? (noe jeg selv
>godt kunne finne på å si)
>Et alternativ er: «Etter to ringelyder var det noen som tok telefonen»,
>men ringelyd kan jo også være selve lyden, altså varianten av ringelyd.
>»Signal» eller «ringesignal» blir helt feil.
>Eller må jeg skrive hele setningen om i retning av: «Da det hadde ringt to
>ganger, var det noen som tok telefonen»?
>Men det må vel finnes et brukbart substantiv her?
>Noen som har noen synspunkter her? Ring meg! (det var en spøk)
>
>Jørn Roeim