Ja, «Landet bak speilet» er bra, så vil en del lesere oppfatte referansen.
Det blir antagelig vanskeligere med «Speilelandet», jeg kjente ikke det
navnet før jeg kikket på boka nå. Og det er ikke så veldig lenge siden jeg
leste den (på ny, for et barn). Den beskriver nettopp et bakvendtverden
hvor man f eks må løpe så fort man kan for å stå stille. Og den inneholder
opptil flere fullstendig vanvittige dikt.
Vh
Kirsti
>From: «Tone Formo»
>To: «O-ringen»
>Subject: Re: the land through the looking-glass
>Date: Tue, 11 Feb 2003 19:54:01 +0100
>
>Takk til Kåre A. Lie og Kirsti Øvergaard. Til Kirsti først: Ja, jeg har vært
>inne på tanken – som jeg skrev – om Lewis Carrol. Through the Looking-Glass
>kom i 1872, så det kan være en referanse (Maurice ble skrevet i 1913). Men
>nå har ikke jeg lest den boken, og betydningen som Forster bruker, er – som
>Kåre også skriver – et bakvendtland, en fantasiverden der homofile kunne
>leve fritt uten å bli strafferettslig forfulgt.
> Jeg har hittil prøvd meg med «alveland», men var misfornøyd med det. Og
>bakvendtland blir for prøysensk.
>»Landet bak speilet» synes jeg har den rette klangen – så kan leserne
>reflektere litt; Forster vil gjerne det. Takk, Kåre!
>Hilsen Tone
>
>—– Original Message —–
>From: «Kirsti Øvergaard»
>To:
>Sent: Tuesday, February 11, 2003 3:46 PM
>Subject: SV: the land through the looking-glass
>
>
>Zinken Hopp kaller det Speileland, og jeg kan ikke skjønne annet enn at
>forfatteren sikter til nettopp Lewis Carroll. Beskrivelsene passer godt
>iallfall.
>
>Vh
>Kirsti
>
>>From: «Tone Formo»
>>To: «O-ringen»
>>Subject: SPM: the land through the looking-glass
>>Date: Tue, 11 Feb 2003 15:25:49 +0100
>
>>
>>Et uløst problem i min Forster-oversettelse:
>>To steder brukes uttrykket «the land through the looking-glass». Jeg
>gjengir
>>sitatene så dere får sammenhengen:
>>Begge steder forekommer uttykket i dialog mellom to av hovedpersonene,
>>Maurice og Clive, som har hatt et (platonisk) kjærlighetsforhold som nå er
>>slutt. Clive har giftet seg, og Maurice har kommet på besøk til Clives
>gods,
>>Penge, de har snakket om det som en gang var mellom dem, og som Clive nå
>tar
>>avstand fra, og Maurice utbryter at han også går i giftetanker (det er
>>løgn). Clive blir glad og reflekterer:
>>1. «He hated queerness, Cambridge, the Blue Room, certain glades in the
>park
>>were – not tainted, there had been nothing disgraceful – but rendered
>subtly
>>ridiculous. Quite lately he had turned up a poem written during Maurice’s
>>first visit to Penge, which might have hailed from the land through the
>>looking-glass, so fatuous was it, so perverse. ‘Shade from the old hellenic
>>ships.’ Had he addressed the sturdy undergraduate thus?»
>> Neste gang uttrykket forekommer, er i siste kapittel, der Maurice altså
>>har funnet kjærligheten med tidligere omdiskuterte skogvokter, og kommer
>for
>>å ta et siste farvel med Clive og forteller ham – i rene ord – at han er
>>forelsket i skogvokteren hans. Igjen er det Clive som fører ordet:
>>2. Clive had only grasped the minimum. [-] As it was, he felt depressed,
>for
>>he had assumed Maurice was normal during the last fortnight [-]. «If you
>>want to repay what you ‘owe’ us, as you call it, you won’t dally with
>morbid
>>thoughts. I’m so disappointed to hear you talk of yourself like that. You
>>gave me to understand that the land through the looking-glass was behind
>you
>>at last, when we thrashed out the subject that night in the Russet Room.»
>>
>>Mitt problem er for det første at jeg er usikker på hva «the land through
>>the looking-glass» refererer til. Jeg kjenner selvsagt uttrykket fra Lewis
>>Carrol, men det blir ikke klarere for meg av den grunn!
>>Neste problem bygger på det første, for når jeg ikke vet hva det er, vet
>jeg
>>heller ikke hva jeg skal oversette det med, utenom «landet gjennom
>>speilet» – men hva er nå det?
>>Forklaringer mottas med stor takk!
>>Tone
>>
>