På www.sprakrad.no/oss.htm
fant jeg følgende om Kirstis problem med plassering av punktum (og komma) foran eller bak anførselstegn:
Spørsmål:
Finnes det noen korte regler mht. tegnrekkefølge i forbindelse med anførselstegn?
Svar:
Dersom et sitat er en setning, skal skilletegnet stå foran sluttanførselstegnet: Han sa: «Jeg kommer i morgen.» Det gjelder også dersom en bryter opp den siterte setningen på denne måten: «Jeg kommer i morgen,» sa han, «hvis jeg rekker det.» Dersom hele ytringssetningen kommer etter sitatet, blir det slik: «Jeg kommer i morgen,» sa han. «Kommer du i morgen?» spurte jeg.
Der sitatet bare er en del av den setningen en selv skriver, blir det annerledes: At han sier «jeg vil ikke», er ikke noe å bry seg om. Eventuelt kan vi skrive: At han sier: «Jeg vil ikke», er ikke noe å bry seg om.
Fyldigere opplysninger om rekkefølgen av tegn finner du i heftet Skriveregler av Finn-Erik Vinje (Aschehoug).
——
Jeg har selv observert at engelskspråklige (især amerikanske?) og enkelte danske tekster følger andre skriveregler her.
I Garffs Kierkegaard-biografi – «SAK» – skrev forfatteren punktum og komma foran anførselstegn ved sitater av den typen Kirsti hentyder til. Jeg valgte norsk standard i oversettelsen, med skilletegnet utenfor sitatet (når det inngikk som en del av utsagnet).
I forbindelse med en oversettelse fra engelsk – skrevet av britene L. & R. Atkins «The Keys of Egypt» – gjorde forfatterne meg spresielt oppmerksom på at plasseringen av komma i sitater var annerledes i den amerikanske enn den engelske utgaven. De ba meg oversette fra den engelske originalen. Siden forfatterne der brukte en standard som stemmer med den norske, var et lett å følge dem.
— Her er et eks. fra Kierkegaard-biografien:
Jeg skriver:
Flere måneder før hadde han måttet gå omkring og love bot og bedring overfor de instansene han opprinnelig hadde satt seg fore å bekjempe. «Nå innser jeg,»* forklarte han i et brev til Peter Christian Kierkegaard, «at for meg er det ene riktige å oppgi all den strid som jeg ukallet har blandet meg inn i og søke inn i Kristi kirke.»* En medvirkende årsak til den store resignasjonen har formodentlig vært at Lund i løpet av den tidlige våren 1856 hadde latt seg behandle medisinsk for en uspesifisert «nervesykdom».
Forfatteren hadde:
«Nu indseer jeg»,* forklarede han …, «at for mig er det ene rigtige … og søge ind i Christi Kirke».* En medvirkende årsag til …
Knut Johansen
—– Original Message —–
From: «Kirsti Øvergaard»
To:
Sent: Wednesday, March 19, 2003 12:21 PM
Subject: Spm: Tegnsetting
Er jeg alene om å mene at lange sitater kan avsluttes med punktum før
anførselsetegn, selv om de begynner midt i en setning? Dette var iallfall
gyldig latin i norske fagbøker for 8-10 år siden, da jeg sist var i
berøring med spørsmålet. Kanskje er det blitt gammeldags på norsk –
iallfall har en overivrig vasker pirket borti dette gjennom nesten 600
sider HCAndersen-biografi, hvor jeg som et oppmerksomt petimeter har fulgt
to gjennomarbeidede originaler (engelsk og dansk).
Kirsti