Hvis det nå er helt umulig å få med en viktig dobbeltbetydning i ett ord,
ville det i så fall være uriktig å ty til to?
F.eks. «prektig og velgjørende»
Et ord som prektig, er jo av den typen som kan misforstås som et komplement
av dem som faktisk er prektige, mens de fleste andre er enig om at det ikke
er bare stas å bli kalt prektig.
Det dekker imidlertid ikke den betydningen vi er ute etter her, uten at det
får et påheng.
(Dette var bare en fri og ikke spesielt gjennomtenkt assosiasjon, nok en
gang stimulert av kaffe.
Men noen av sivilisasjonens største oppdagelser er jo blitt til ved rene
ulykkestilfeller, som f.eks. kunsten å brygge øl, lage blåskimmelost, etc. )
e.
—– Original Message —–
From: «Kirsti Øvergaard»
To:
Sent: Tuesday, November 19, 2002 12:04 PM
Subject: Re: SV: Nedlatenhet
Andre muligheter: patroniserende, forekommende, velvillig
For unge lesere tror jeg den komiske effekten av *nådig* blir at mr.
Collins bruker et gammeldags ord. Med *patroniserende* blir den kanskje at
han ikke skjønner fremmedord. *Bevågen* passer fint i h t Riksmålsordboken,
kanskje det burde vekkes til live? Jeg er skeptisk. Iallfall enda mer
gammelmodig enn *nådig*.
For meg er *overbærende* det samme som *vennlig nedlatende*, men i Knuts
eksempel ser jeg jo at det ikke fungerer.
*Forekommende* er også temmelig gammelmodig, men *velvillig*, da? Er ikke
dette ordet også tvetydig nedlatende?
Forøvrig med ydmyk hilsen,
Kirsti
>Subject: Re: SV: Nedlatenhet
>From: Dorthe Erichsen
>Resent-From: O-ringen
>Resent-Date: Tue, 19 Nov 2002 12:00:49 +0100
>
>Ja, når jeg ser på min egen definisjon, ser jeg også den negative klangen.
>Men jeg står ennå for det jeg sa i mitt første innlegg, klarer bare ikke
>definere det helt..
>
>Derimot er det en tankevekker at så mange i o-ringen oppfatter ordet
>utelukkende negativt…for det må jo bety at mange lesere også vil gjøre
>det.
>
>Enig i at «nådig» kanskje er bedre her, likevel.
>
>D.
>
>
>
>on 19.11.02 10:59, Merete Alfsen at meretea@start.no wrote:
>
>> Jeg setter stor pris på dine refleksjoner omkring «nedlatenhet», Dorthe,
og
>> likte
>> godt formuleringen i ditt første innlegg om at man kunne være
«nedlatende i
>> beste
>> mening». Slik du nå presiserer det, er imidlertid selve ordet, også i din
>> oppfatning, negativt ladet, uansett om det er ubevisst. Om dobbeltheten
skal
>> fungere, må det faktisk kunne oppfattes positivt. Den komiske effekten
>>oppstår
>> eventuelt ved at mr. Collins er døv for biklangen i noe som for ham er et
>> honnørord
>> — mens leseren oppfatter biklangen som primærbetydningen. Den andre,
>> positive,
>> betydningen må imidlertid være der, også på norsk — derom strides vi
>>nå. Dvs.
>> vi
>> begynner kanskje å helle til at det ordet som virkelig har begge deler,
er
>> «nådig».
>>
>> Merete
>>
>> Dorthe Erichsen wrote:
>>
>>> Jeg tolker dette som at det er to måter å være nedlatende på:
>>>
>>> 1) Bevisst nedlatende. Den negative betydningen de fleste legger i
dette.
>>> Litt ondsinnet.
>>>
>>> 2) Ubevisst nedlatende. Og det er vel dette det er: Eks. i dag når
>>>kongelige
>>> engasjerer seg i veldedighet av ulike slag. Man oppfører seg
nedlatendene
>>> uten at man egentlig er klar over det selv. Tror dette var svært vanlig
for
>>> hundre år siden også i Norge i f.eks. i bondesamfunnet – bondekjerringa
som
>>> ubevisst var nedlatende mot husmannskjerringa eller tjenestejenta.
>>>
>>> Jeg synes fortsatt «nedlatende» er et flott ord her.
>>>
>>> Dorthe
>>>
>>> on 19.11.02 09:03, Eva Storsveen at eva.storsveen@broadpark.no wrote:
>>>
>>>> On 19-11-02 08:26, «Benedicta Windt»
>>>>
>>>>> Etter å ha lest alle forslag, synes jeg fremdeles at ditt «nedlatende»
er
>>>>> det
>>>>> beste – fordi det har den dobbeltbunnen.
>>>>
>>>> Kan dette være riktig? Kan noen forklare meg hva denne dobbeltbunnen
>>>>skulle
>>>> bestå i?
>>>>
>>>> Hilsen Eva
>>>>
>>>>
>>>>
>>
>>
>>
>>
>