Jeg setter stor pris på dine refleksjoner omkring «nedlatenhet», Dorthe, og likte
godt formuleringen i ditt første innlegg om at man kunne være «nedlatende i beste
mening». Slik du nå presiserer det, er imidlertid selve ordet, også i din
oppfatning, negativt ladet, uansett om det er ubevisst. Om dobbeltheten skal
fungere, må det faktisk kunne oppfattes positivt. Den komiske effekten oppstår
eventuelt ved at mr. Collins er døv for biklangen i noe som for ham er et honnørord
— mens leseren oppfatter biklangen som primærbetydningen. Den andre, positive,
betydningen må imidlertid være der, også på norsk — derom strides vi nå. Dvs. vi
begynner kanskje å helle til at det ordet som virkelig har begge deler, er «nådig».
Merete
Dorthe Erichsen wrote:
> Jeg tolker dette som at det er to måter å være nedlatende på:
>
> 1) Bevisst nedlatende. Den negative betydningen de fleste legger i dette.
> Litt ondsinnet.
>
> 2) Ubevisst nedlatende. Og det er vel dette det er: Eks. i dag når kongelige
> engasjerer seg i veldedighet av ulike slag. Man oppfører seg nedlatendene
> uten at man egentlig er klar over det selv. Tror dette var svært vanlig for
> hundre år siden også i Norge i f.eks. i bondesamfunnet – bondekjerringa som
> ubevisst var nedlatende mot husmannskjerringa eller tjenestejenta.
>
> Jeg synes fortsatt «nedlatende» er et flott ord her.
>
> Dorthe
>
> on 19.11.02 09:03, Eva Storsveen at eva.storsveen@broadpark.no wrote:
>
> > On 19-11-02 08:26, «Benedicta Windt»
> >
> >> Etter å ha lest alle forslag, synes jeg fremdeles at ditt «nedlatende» er det
> >> beste – fordi det har den dobbeltbunnen.
> >
> > Kan dette være riktig? Kan noen forklare meg hva denne dobbeltbunnen skulle
> > bestå i?
> >
> > Hilsen Eva
> >
> >
> >