On 29-10-02 10:21, «Kristin Gjerpe»
>> ‘Leilendingeaner’ er et morsomt ord, men gir ikke leilending altfor
>> spesifikke føydale assosiasjoner, og det er vel ikke hensikten her? kunne
>> jordarbeider/landarbeideraner gi den anelsen man trenger? Dreier det seg rett
>> og slett om oppkomlinger – deriblant ambisiøse nygifte par – som flykter fra
>> sine forpakteraner? Og som i forakt for sin bakgrunn som småbønder… osv?
>
> Bare en kommentar til Kristins kommentar: Betegnelsen som velges må vel
> befinne seg på riktig sted på rangstigen?
>
> Mine spede kunnskaper om dette har jeg fra tidlige barneår på mine
> besteforeldres store gård i Sør-Trøndelag. Det kan vel hende at det var
> annerledes der enn andre steder og i utlandet, men leilendinger sto ganske
> lavt, for ikke å si nederst, på stigen, og forpaktere sto adskillig høyere,
> men selvfølgelig lavere enn selveiende bønder. Ingen som ikke eide gården sin
> selv, ble kalt bønder på de kanter.
>
> (Leilendingene bodde på diverse småbruk som tilhørte gården, og deres
> arbeidsplikt og rettigheter var beskrevet i kontraktsform. Statusforskjellen
> forhindret ikke gode relasjoner til gårdens eiere og ansatte, og det yrende
> livet under slåttonna, da leilendingene innfant seg og deltok i arbeidet, ble
> imøtesett med forventning av alle. Leiliendingenes ve og vel var et stykke på
> vei min mormors ansvar, slik at hvis det var sykdom, nød eller andre
> problemer, var det hun som rykket ut og bidro med råd, penger eller matvarer.)
>
>
> Hilsen Eva
>
>