Erik Ringen, som kommentar til Jon Rognliens problem med «en stor slette som strakk(Jons valg)/strakte(korrekturlesers valg) seg nesten helt bort til klippene»:
| Kan dette paret strakte/strakk være i familie med par som hengte/hang,
| senke/sank, slengte/slang, etc.?
|
| I disse tilfellene skiller man vel mellom transitive og intransitive verb.
| strakte, brente, hengte, slengte etc. brukes i transitive konstruksjoner,
| mens de andre er intransitive:
|
| Hun strakte seg ut. Pengene strakk ikke til.
| Han hengte opp tøy. Tøyet hang til tørk.
| De senket skipet. Skipet sank.
| etc.
Når man skiller på denne måten, pleier uttrykk med verb + seg (refleksive verb) å falle i kategori 1, den med «de senket skipet» (transitivt), ikke kategori 2, den med «skipet sank» (intransitivt):
Mørket senket seg = De senket skipet
Men:
Så sank mørket over dalen = Skipet sank
Men sånn er det visst ikke med «strekke», etter Guttus eksempler å dømme.
A. strekke II (strakte – strakt el. strukket) ser i og for seg greit ut:
+ seg:
Han strakte seg og gjespet [som man kunne forvente = mørket senket seg]
Forhandlingene strakte seg over en uke [ditto]
… en stor slette som strakte seg nesten helt bort til klippene [ditto]
Vi strakte oss så langt vi kunne [ditto, men Jon R. er altså i tvil, og neppe alene om det]
B. Men så ser det ut til at vi også kan ha strekke I (strakk – strukket) + seg:
Tøyet, tauet strakk seg [ikke strakte, som forventet, jfr. mørket senket seg, men: mørket sank …. Ingen ville vel skrive «strakte» her, eller?]
Han strakk seg det han kunne for å nå opp [ditto, men det er vel ikke umulig å skrive «strakte seg» her?]
— Guttus eksempler synes ellers stort sett å stemme med Eriks antagelser, men jeg synes jeg kan skimte flere rariteter, som vi lar ligger her.
Uansett gir Eriks antagelser løsningen:
«en stor slette som strakte seg [korrekturlesers valg!] nesten helt bort til klippene»
og det er jo heldigvis i samsvar med Guttus eksempler, også med Per Qvales illustrerende eksempelmateriale, og med mitt gehør, for den saks skyld.
Det er vel det man må ty til her, sitt formentlig gode gehør.
Å konsultere Bokmålsordboka bør i hvert fall frarådes, om man ikke ønsker å geråde i den totale forvirring. — Ikke fall for fristelsen til å slå opp nå da!
Knut Johansen