Erik Ringen:
| ……….
| Jeg lurte bare på en liten ting til.
| (Som kanskje Knut må svare på)
| Jeg innbilte meg faktisk at det å ikke bruke samsvarsvarianten der det er
| valgfritt, var mer konservativt enn å gjøre det, men siden Knut snakker som
| at dette gjelder i moderne norsk, så får jeg inntrykk av at det er motsatt
| (?)
Jo, jeg tror nok det er motsatt – altså at man i mer konservativ språkbruk er tilbøyelig til å velge å samsvarsbøye predikative adjektiver med komplementærledd når denne muligheten foreligger:
«Dere burde nu være overbevistE _om_ ….»
Dessverre er jeg ikke oppsatt med noen av Westerns gode, gamle riksmålsgrammatikk, så dette får jeg ikke sjekket.
Nynorsk foretrekker i hvert fall samsvarsbøyning, ifølge Norsk referansegrammatikk, s. 771:
Dei var reddE for mangt og mykje
For ingen av partane var interessertE i å dra landet inn
Men selvfølgelig finnes det en rekke faste uttrykk med predikativt adjektiv + komplementærledd hvor samsvarsbøyning ikke er akseptabelt eller virker avstikkende, ikke minst i uttrykk hvor verbet ikke er en form av «være»:
De gikk god for henne
De kom klar av grunnen
De gikk løs på ham
Åkrene ligger brakk
Vi gikk trett
Fangene slapp fri
Og med «være»:
De la i vei det de var god for
Dere er umulige å bli klok på
Vi ble oppmerksom på saken litt i seneste laget
Vi er takknemlig for all den støtten vi kan få
Barna er lik sin far
Barn er ikke redd for læreren sin i våre dager
| Min forestilling om at det skulle være mer konservativt å ikke bruke
| samsvarsvarianten, kan muligens skyldes en av de få tingene jeg fremdeles
| husker fra tysk-undervisningen, om at adjektiver i predikatposisjon ikke
| bøyes på tysk – (krysset med mine fordommer om at tysk i seg selv skulle stå
| nærmere urgermansk enn norsk …)
Nei, det nytter ikke å sammenligne med tysk her. Der er predikative adjektiver alltid ubøyde. — Normen i i både eldre og nyere nordiske språk er at predikative adjektiver samsvarsbøyes med ‘basen’, som det heter. – Det finnes unntak for denne regelen også i dansk (i faste uttrykk som «Skibene sprang læk», «Vi kørte dem træt(te)»), men der er muligheten for å velge ubøyde former mindre enn på moderne norsk, så vidt jeg mener å huske/vite. Og dansk er jo i ganske høy grad er mønster for riksmålets grammatiske usus.
Men hvis man skulle finne på å velge alternativet med samsvarsbøyning for å markere teksten som konservativ, må man passe godt på så man ikke lager ugrammatikalske setninger, jfr. mine eksempler lenger oppe, hvor flertall i adj. i regelen vil være uakseptable.
Så dermed har jeg svart på siste del av innlegget også:
| Vel. Grunnen til at jeg er litt opptatt av hva som lyder mest konservativt,
| er at det i visse tekstpassasjer i mitt manus er om å gjøre å høres så
| konservativ og språklig snobbete ut som mulig.
|
Knut Johansen
| —– Original Message —–
| From: «Knut Johansen»
| To: «O-ringen»
| Sent: Sunday, October 13, 2002 5:13 PM
| Subject: Re: SPM: samsvarsbøyning av adjektiver
|
|
|
| Erik Ringen:
|
| > Jeg har fått tilbake en korrektur, hvor vasker påpeker at jeg altfor ofte
| lar
| > adjektivet stå ubøyd etter substantiver i flertall.
| > F.eks. i følgende setning.
| >
| > «Dere burde nå være overbevist om ….»
| > Her vil vasker altså ha «… overbeviste …»
| >
| > eller
| > «Vi er enig om at …»
| > hvor hun vil ha «… enige om at …»
| >
| > Har hun rett?
| >
| > mvh. e
| >
|
| Kyrre Haugen Bakke:
|
| Ja.
|
| Knut Johansen:
|
| Nei, selvfølgelig har vaskeren ikke det man kaller «rett». Hun bare
| innbiller seg at det alltid er samsvarsbøyning mellom subjektet og
| predikative adjektiver, fordi det er samsvarsbøyning mellom adjektivet og
| substantivet i adjektiv+substantiv-fraser. Men sånn forholder det seg ikke
| alltid i moderne norsk.
|
| Saken drøftes kort i min yndlingsgrammatikk, Jon Erik Hagen: Norsk
| grammatikk for andrespråkslærere (Ad Notam Gyldendal 2000), s. 118, under
| den rammende overskriften «Manglende predikativkongruens når predikativet
| har komplementærledd».
|
| Begge Erik Ringens eks. faller inn under dette:
|
| > «Dere burde nå være overbevist _om_ ….»
| > «Vi er enig _om at_ …»
|
| Det som gjør at vi kan si og skrive «overbevist» og «enig» her (entall!) i
| stedet for det ‘logiske’ «overbeviste» (flertall, jfr. «dere» og «vi»), er
| at det kommer et utfyllende ledd etter adjektivet – «om at …»
|
| Hagen nevner bl.a. følgende eks.:
|
| 1. Vi er kvitt Sofie (Egner)
| 2. Betty og Maria er lei Ola.
| 3. Liv og Tore er glad(e) i barna sine.
| 4. Elevene er klar over at de må lære om norsk
| 5. Vi er ikke redd deg!
|
| Bare i (3) anfører Hagen at flertallsform er mulig som alternativ.
|
| I Ringens eksempler er flertallsbøyning mulige alternativer, men manglende
| samsvarbøyning er helt akseptabelt og Ringen kan ta det helt med ro.
|
| Jeg har ikke noe umiddelbar forklaring på hvorfor manglende
| predikativkongruens er blitt akseptabelt her i moderne norsk. Men uansett er
| saken den at vi aldri dropper kongruensen i uttrykk som «to redde (flertall)
| kattunger (flertall)», «alle overbeviste (fl.) kreasjonister (fl)», «fjorten
| glade (fl.)pensjonister (fl.)», «mange leie (fl.) nøtter (fl.)».
|
| Når vi alltid samsvarsbøyer i slike tilfeller, men altså ikke (nødvendigvis)
| gjør det i Ringens og Hagens eksempler, viser dette at det er en regel ute
| og går, og at det altså av en eller annen grunn er usus å la være å
| samsvarsbøye når det kommer et komplemenntærledd etter predikativet.
| Manglende samsvarsbøyning er med andre ord begrunnet i det grammatiske
| systemet.
|
| Her er nok et spennende eks., denne gangen fra Norsk referansegrammatikk, s.
| 771:
|
| De var isolerte (flertall, ikke komplementærledd etter predikativ) og låst
| (entall, komplementærledd:) fast i sine egne feil.
|
| Her er «låste» uakseptabelt i siste halvpart av setningen.
|
|
| Knut Johansen
|
|
|
|
|
|