Hege Hammer skrev:
«Takket være min vasker, vet jeg nå at Pro Shop (utstyrsbutikk i country club’en … sukk) heter det samme på norsk (488 treff Google!), men skal jeg skrive
pro shop’en, proshoppen eller pro-shop’en? (Orddeling er jo en styggedom)
Alle mulige varianter finnes på nettet.
Noen meninger?»
Svar:
Nå skal vi se.
1) Jeg har til nå trodd at apostrof etter reglene ikke kan brukes for å forbinde et fremmed ord med en norsk bøyningsendelse (både _pro shop’en_ og _pro-shop’en_ skulle dermed ligge utenfor reglementet). Se f.eks. Tanums store rettskrivningsordbok, forordet s. XIX om «Apostrof», sammenlign også avsnittet om «Bindestrek» sst., hvor følgende anføres: a-en, tv-en. — Se også Norsk Språkråds side med SKRIVEREGLER, avsnittene om apostrof og bindestrek, http://www.sprakrad.no/binde.htm .
Men: Når jeg ser næmere etter der, under «Bindestrek», finner jeg dette:
«Når egennavnet har to eller flere ledd, bruker vi bindestrek slik i sammensetninger:
Ole Gunnar Solskjær-skåring
Vil vi bøye slike navn, bør vi skrive på denne måten:
Ole Gunnar Solskjær-er (eller Ole Gunnar Solskjær’er)»
Samme prinsipp kan vel anvendes ved bøyning av fremmede ord! Selv synes jeg apostrof funker bedre enn bindestrek, og jeg tror også det er apostrof man vanligvis ser brukt i slike sammenhenger.
2) Substantiver med grunnform som ender på enkelt konsonant, har etter regelverket enkeltkonsonant også i bøyde former: et handikap – handikapet, en wok – woken, et vel – velet.(Dermed er _proshoppen_ helt utenfor normen.) Språkrådet ønsker å løse de problemene som oppstår her ved å tillate ‘norske’ skrivemåter i grunnformen: handikapp, wokk, vell. Se http://www.sprakrad.no/norvag.htm
Av Heges forslag liker jeg umiddelbart _pro-shop’en_ best, fordi den er den letteste å lese.
Hege skriver også:
«(Og er det ingen som kan svare meg på hvorfor vi fokorter «per» til «pr.», altså? Eller var det et helt ufattelig teit spørsmål?)»
Det er ikke noe teit spørsmål, men jeg kjenner ikke svaret, og finner det heller ikke noe sted. Ikke har jeg lyst til å gjette heller.
Men oppslag i Guttu: Norsk ordbok … gir god rettledning hva den alminnelige språkbruk angår:
Under «per» anføres bare latinske fraser, som _per capita, per se, per ardua ad astra_. Ellers henvises det til skrivemåten _pr._, hvor man finner uttrykk som _svar pr. telefon_, 3000 kroner pr. måned, pr. idag er fondet oppe i …, pr. omgående_.
Jeg tror dette dekker den faktiske norm.
Bokmålsordboka gir null veiledning og gir inntrykk av at _per_ og _pr._ kan brukes om hverandre. Det tror jeg ikke noe på.
Knut Johansen