No kan kanskje ikkje eg rekne meg blant dei eldre medlemmane, avhengig av definisjonar, men dei siste åra har eg gjennom grunnlagsarbeidet til fleire bøker intervjua mange eldre menneske frå rurale miljø. Det har overraska meg kor utbreidd morsan og farsan er, iallfall her i Trøndelag, blant eldre menneske. Det har gått opp for meg at mor/far, mamma/pappa og morsan/farsan er like gode og alminnelege i muntleg norsk i dei eldre aldersgruppene. Det uttrykket eg sjølv kjenner som alternativ frå oppveksten, sjøla/sjølen, har eg støytt på sjeldnare.
Det forekjem meg at dei som seier mor/far eller mamma/pappa, ikkje blandar desse to ordpara. Dei vekslar altså ikkje mellom mor og mamma, far og pappa. Men det forekjem meg at dei lettare kan veksle mellom mor og morsan, far og farsan, eventuelt mamma og morsan, pappa og farsan. Slik er det også – forekjem det meg – med sjøla/sjølen, altså at folk kan veksle mellom mor/mamma og sjøla, far/pappa og sjølen, avhengig av situasjon og valør.
Alt dette berre forekjem meg, det er inntrykk er har, og det er inntrykk eg har fundert på både under og etter intervju. Eg har ikkje gjort dette til tema under noko intervju, har heller stilt spørsmål som har fått intervjuobjekta til å bruke orda fritt, slik at eg har kunna notere meg uttrykksmåten. Synspunkta mine baserer seg altså på ein viss empiri og ei viss etterprøving, men utan at eg har sett meg fore å finne sikre svar.
Ut frå mitt erfaringsgrunnlag, som kanskje er geografisk betinga, er mutter’n og fatter’n ikkje gode løysingar, mens morsan og farsan stemmer godt med faktisk språkbruk. Noko heilt anna er at folk gjerne innbiller seg det motsette, at mutter’n og fatter’n er folkeleg norsk, mens morsan og farsan er ungdomsslang og moderne svecismar. Eg har møtt 90-åringar som berre har sagt morsan og farsan. Kanskje mutter’n og fatter’n er austlandsk? Akkurat det har eg ikkje peiling på.
Åsmund Forfang
—– Original Message —–
From: «kari bolstad»
To:
Sent: Tuesday, November 12, 2002 8:56 AM
Subject: Spm. Morsan/farsan-ekvivalenter
> Kan noen av o-ringens eldre medlemmer være meg
> behjelpelig med følgende problem? Ville det være
> gangbart å la en jentunge fra et fattigmiljø på landet
> kalle sine foreldre for mutter’n og fatter’n? Jeg
> opplever ikke at morsan og farsan uten videre og i
> alle sammenhenger skal overstetes sånn.
>
> Vi støter jo på mutter og fatter hos de gamle
> dikterne, jeg synes for mitt indre øre å høre det hos
> Jonas Lie og kanskje sågar hos Ibsen og Bjørnson. Men
> hører ikke disse ordene opprinnelig hjemme i den
> dansknorske embetsstanden? I vår tid blir jo ordene
> absolutt brukt, i min barndom i 50-årene også, men så
> vidt jeg husker, var det mest barske gutter som brukte
> dem.
>
> Og vår heltinne beveger seg altså i et ruralt miljø
> for 60-70 år siden.
>
> Min Nancy skiller mellom «mamma» og «morsan». Hun
> omtaler gjerne moren som morsan, men tiltaler henne
> som regel med mamma. I et tilbakeblikk sier hun også
> at en episode skjedde før mamma ble morsan for henne,
> altså mens hun ennå var liten. Jeg bør vel også nevne
> at Nancy har et usedvanlig nært forhold til moren sin.
>
> Foreløpig har jeg oversatt morsan med mor, men har
> kommet i sterk tvil.
>
> Hilsen Kari
>
> =====
> Kari Bolstad
> Camilla Colletts veg 3
> N-3715 Skien
> Tlf. ( 47)35524942
>
> ______________________________________________________
> Se den nye Yahoo! Mail på http://no.yahoo.com/
> Nytt design, enklere å bruke, alltid tilgang til Adressebok, Kalender og Notisbok
>
>