>Ja, Kristin, mailene går mails and mails before I almost sleep, de
>dumper inn etter forgodtbefinende, litt dumt pga. progresjonen i
>diskursen.
>
>Takk for lærde utlegninger om den flamske og hollandske malerkunst,
>meget lærerikt. En belæring av mindre mild karakter fikk jeg den
>gangen jeg stakk nesen nesten borti den *nederlandske*, må det vel
>bli, Jan van Eycks besnærende maleri av Arnolfinienes ekteskapelige
>formæling, det med speilet og alle sexsymbolene, du vet. Særlig den
>rufsete bikkja. Nåja, jeg tøyde altså tauet foran maleiet, for å
>granske speilbildet: Ser man virkelig van Eyck selv i speilet?
>Stående og/å male? Eller er det presten, han som vier dem, man
>skimter?
>*Da* kom vakten anstormende, og faktisk ropende, med opphevelser mot
>min forskningsmetode; tauene i The National Gallery var strukket
>slik med hensikt, hevdet han, for å avholde nysgjerrige nordmenn
>from poking their noses into the Treasures of the British Empire.
>Eller noe sånt. Det var da jeg burde kunnet ha holdt en forelesning
>om Flemish Painting. Så takk, Kristin, men du skulle vært på plass i
>London i 1993 (eller var det i 89?).
>
>Per
Hei, du var der før meg. Jeg så ikke maleriet før i 1997, med 2-mnd.
baby hengende på magen og ikke den helt store anledningen til
gymnastiske øvelser med tauet. Det er et besnærende verk, ja. Her på
Blindern var det prof. Trygve Nergaard som foreleste over det, med
lysbilder også av de mange ladete detaljene; så vidt jeg husker kunne
man inne i speilet skimte maleren selv + en annen person, de kikker
inn i rommet gjennom en dør.
Michel Foucault lot seg fascinere av et liknende, men mye mer
komplekst, fenomen – Velázques’ maleri Las Meninas to hundre år
senere (ca.1650), der vi i speilet på veggen i bakgrunnen vel kan
skimte oppdragsgiverne, det spanske kongeparet, mens maleren har
plassert seg selv inne i selve rommet, han står og kikker ut på oss,
eller på de personene vi ser i maleriet, de han øyensynlig
portretterer på det lerret vi bare ser baksiden av… osv. Foucaults
nitide og filosofiske beskrivelse i åpningskapitlet av les Mots et
les Choses (overs. til norsk av K.O.Eliassen) er nydelig og
utfordrende lesning. Bildet henger i Prado-museet, dit har jeg ennå
til gode å dra – hva sier du til en tur?
kristin
>
>—– Original Message —–
>From:
>To:
>Sent: Thursday, December 05, 2002 10:28 AM
>Subject: Re: SPM: hollandsk/nederlandsk PRAT, mail-tull
>
>Tommy Watz skriver (men meldingen fikk jeg først nå. Er det flere
>som har problemer med o-ringen mailer? At de kommer dumpende inn
>mange timer senere?)
>
>>O-ringen har i dag hatt en meningsutveksling gående vedr. bruken av
>>»hollandsk» og «nederlandsk». Så vidt jeg husker var det (Unge) Bøe
>>Lindgren som opprinnelig luftet denne problemstillingen i et
>>spørsmål rettet til plenum. Til tross for de skråsikkert
>>overbevisende og høyst autoritative innlegg som er kommet inn så
>>langt, kan jeg ikke annet enn gi min fulle tilslutning til hans
>>tvilrådighet her. Også for meg har ordet «nederlansk» en moderne
>>klang, og også jeg forbinder det umiddelbart med hurtigløp på
>>skøyter (fra Veerkerk til Potsma), mens en hollansk krukke for meg
>>aldri vil bli noe annet enn en «hollandsk krukke». For ikke å
>>snakke om «Den flyvende nederlenderen» jeg aldri vil klare å
>>forestille meg uten orange trikot…
>>
>
>
>
>
>Det er ikke helt lett å våge seg ut på O-ringen. Det var ikke
>meningen å virke unødig skråsikker og autoritær i forsøket på å
>oppklare forskjellen mellom nederlandsk og hollandsk. Mer beklagelig
>er det at jeg sannsynligvis lot poengene drukne i detaljer. Jeg
>refererte til norsk kunsthistorisk språklig praksis, helt
>innarbeidet. Poenget er at det faktisk er noe enklere på
>»utenlandsk» (engelsk og italiensk, i hvert fall), nettopp fordi de
>- som Tommy bemerker – ikke har vårt adjektiv «nederlandsk». Hadde
>spørsmålsstilleren Frydenlund med én gang sagt hva han oversatte
>(«Dutch masters»), ville vi jo alle kunnet bifalle hans
>oversettelse. Tvilrådigheten hans ble sådd av korrekturleseren og
>forplantet seg videre til oss fordi det på norsk også finnes noe
>som refereres til som «nederlandsk maleri» (korrekturleserens valg),
>det være seg eldre eller nyere. I tillegg har vi altså «flamsk
>maleri». På engelsk kun «Flemish» om de gamle nederlandske mesterne
>som ikke er hollandske. Fordi det var snakk om «de gamle svære
>gutta», mestere, var det naturlig å tenke lenger tilbake enn moderne
>nederlandsk kunst. Dermed de noe krøkkete historiske utlegningene,
>som helt sikkert hadde kunnet bli langt mer innfløkte hvis vi også
>hadde tatt oss bryet med å finne ut hvordan nordmenn eller dansker
>på 1600-tallet omtalte Rembrandt, for eksempel. Som hollender eller
>nederlender? Allerede mester? For så vidt som Frydelund vel ikke har
>sagt noe om hva slags tekst han oversetter – en engelsk fortelling
>fra 1700-tallet, kanskje? – hadde ikke dét nødvendigvis vært
>irrelevant.
>
>Å angripe denne type geografisk-historisk navnsettings-problematikk
>prinsipielt virker på meg både uoverkommelig og unødvendig. Det
>italiensk-sveitsiske eksemplet til Tommy viser hvor spesielt hvert
>tilfelle kan være.
>
>K
>
>
>>
>>
>Faktisk stod jeg, for et par år tilbake, midt oppe i den samme
>problematikken – helt uten å vite det, før manuset kom tilbake fra
>vask. Det er mulig at Kristin Gjerpes oppslagsverker krøller seg i
>gremmelse, men i min oversettelse (for Tore Stubberud og hans lille
>forlag Valdisholm) av Edmondo De Amicis’ OM VINENS PSYKOLOGISKE
>VIRKNININGER – et kåseri holdt i begynnelsen av 1890-årene en gang –
>ble såvel Jan Havickzoon Steen som Bartholomeus van der Helst omtalt
>som «hollandske» malere. Og det rett og slett fordi utgangsteksten
>var italiensk, og fordi man på italiensk ikke har noe adjektiv
>tilsvarende «nederlandsk». Jo visst, de kaller Nederland for Paesi
>Bassi, mens «nederlansk» er og blir olandese! Og dessuten spurte (og
>spør) jeg meg – opprettholdt man, i Norge, dette skillet på De
>Amicis’ tid – mot slutten av det 19. århundret? Hvilke betegnelser
>opererte man med (her/der?) på den tiden da disse malerne virket –
>1600-tallets omskiftelige Europa? Skal man i en skjønnlitterær
>oversettelse (det være seg i nyere eller eldre tekster) på død og
>liv rette seg etter de siste distinksjonene kunsthistorikere av i
>dag måtte være blitt enige om?
>
>
>
>>Dette leder meg – omsider! – over på mitt eget lille problem, som
>>også angår problematikken «hvor
>>nøyaktig/up-to-date/to-the-point/you-name-it skal man være?» Det
>>gjelder stadig Fleur Jeaggy (som fremdeles er av sveitsisk
>>herkomst, men skriver romaner på italiensk for et italiensk
>>lesepublikum) og hennes roman PROLETERKA. Her omtaler hun en
>>folkedrakt/bunad («Tracht») fra ARGOVIA. Argovia er det italienske
>>navnet på kantonen som på tysk heter Aargau. Gjennom nettsøk har
>>jeg funnet ut at dette er en av Sveits’ nordlige, til Tyskland
>>grensende, kantoner, der majoriteten av befolkningen er
>>tysktalende. (Men en riktig så festlig italiensk radiostasjon har
>>de: «Radio Argovia». Beklager, Jon, men jeg gikk glipp av
>>intervjuet med deg på P2, om Viskovitsj og alle dyrene, på grunn av
>>den!) Nåvel… Jeg ville neppe ha kommet på tanken om å innføre det
>>franske navnet på dette landområdet, Argovie, og det blir vel til
>>at jeg benytter det tyske Aargau, siden forfatterinnen er opptatt
>>av å gi sin italienske roman en viss tysk «flair». Men jeg
>>opplever på ingen måte dette som opplagt eller innlysende, og jeg
>>er ikke i stand til å se at det skulle være noen automatikk i
>>dette. Her etterlyses, med andre ord, andres erfaringer og
>>synspukter. Hva gjør man i tilfeller som dette…?
>>Kryssende/overlappende språkområder…?
>>
>
>
>Til slutt et helt konket spørsmål. Google-søk på ordet LANDHELMI (=
>kursivert «sveitser-tysk» i Jaeggy’s roman) gav 0 – null – som
>resultat. Forsøksvise endringer av stavemåten bragte meg langt
>inn i Tristan-&-Isolde-myten – men så vidt jeg vet spilte Tristan
>harpe, og ikke horn (corno) som Jaeggy «oversetter» dette med. Kan
>dette være en dialektal benevnelse på de så berømmelige
>»alpehornene»? Noen der ute som vet ? Noen der ute som fremdeles
>leser alt dette – ???
>
>
>
>Go’nafta,
>
>Tommy
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>–
—