Jeg fant noe på nett:
I forkant av 1980-årene kom en sentral norsk forlegger til å si at det
kommende tiåret ville vende tilbake til «havet, døden og kjærligheten».
Den gangen kunne det virke som en markant avskjedsreplikk til de såkalt
«militante» 1970-årene. I det minste var det et slogan med en vakker
språklig klang og dessuten et passe overflatisk begrep til å kunne
brukes som merkelapp. Riktignok ga nok 1980-årene i sterkere grad enn
1970-årene rom for skildringer både av kjærlighet og død og andre
menneskelige tildragelser, men det ble ikke bare disse begrepene som
kom til å prege tiåret. Og om nittiårene har ingen, ikke en gang når de
nå synger på siste verset, våget å sette et samlende begrep på.
Følgelig må man trå forsiktig.
Les hele her:
http://www.norsk.dk/cgi-bin/wbch3.exe?d=2475&p=2516
O-ringen@eilert.no
På torsdag, 23. januar 2003, kl. 15:14, skrev ika kaminka:
> Ringens damer og herrer,
> Er det noen som vet hvor uttrykket «Havet, døden og kjærligheten» har
> sin opprinnelse?
> ika
>
>
>
> _______________________________________________________________________
> ___
>
> Ika Kaminka
> Enebakkvn. 18A
> 0657 OSLO
>
> tlf.: 21 91 40 50
> fax: 21 91 40 93
> mobil: 901 944 84
>
Harald Grenne
934 90 209
—
Just because I don’t
care doesn’t mean
I don’t understand.
– Homer Simpson