Ad John Eriks innlegg nedenfor:
Unnskyld! Som flere innsendere heldigvis har påpekt, stemte mitt forsøk på grammatisk utredning om bruken av tidskonjunksjonene «da» og «når» ikke med terrenget. Din manuskvasker har IKKE grammatikken på sin side, det er det du som har. Akkurat her, hvor setningen står i presens og det ikke er snakk om historisk eller refererende presens, sier reglene at man skal bruke «når».
Altså:
«Det er svært sent når jeg skriver dette» er helt i sin orden.
Selv om det er mange gode eksempler ellers i min utredning, holder ikke hovedargumentasjonen vann.
Jeg våger meg IKKE ut på et nytt forsøk.
Knut Johansen, barnefødt i Moss, hvor man ikke bruker «da» som tidskonjunksjon.
—– Original Message —–
From: «John Erik Bøe Lindgren»
To:
Sent: Friday, October 25, 2002 12:48 PM
Subject: Re: SPM, da/når, takk
| Takk til alle som har bidratt. Da vet jeg at vaskeren har gramatikken på sin
| side, men at det ikke hersker noen entydig enighet blant språkføre om hvorvidt
| disse reglene nødvendigvis kommer til anvendelse i mitt tilfelle, om enn noe
| ullent formulert. Jeg bestemmer meg for et eller annet.
|
| John Erik L
|
| Heidi Grinde
|
| > Den regelen vi lærte på skolen (iallfall jeg) var dengang da/hver gang
| > når. Det er mulig den er misvisende, men hvorfor ikke nevne den
| > allikevel? Ut fra denne regelen ser vi jo at vaskeren har rett – «jeg»
| > skriver vel dette bare én gang. I tillegg til Knuts forklaring kan jeg
| > anbefale de eksemplene som står i Kunnskapsforlagets Store Norske Ordbok
| > – alltid greit å få det fra to kanter. Heidi.
| > —– Original Message —–
| > From: «Knut Johansen»
| > To: «O-ringen»
| > Sent: Thursday, October 24, 2002 11:50 PM
| > Subject: Re: SPM, da/når
| >
| >
| > Jon Erik Lindgren skrev:
| >
| > | Okay, jeg blottlegger muligens her min uvitenhet for gud vet hvilken
| > gang,
| > | men her kommer det:
| > |
| > | «Det er svært sent når jeg skriver dette.» (skriver jeg)
| > |
| > | Manusvasker vil ha: «Det er svært sent da jeg skriver dette.»
| > |
| > | For meg høres det horriblet feil ut! Har dette noe med dramatisk
| > presens å
| > | gjøre? Er jeg helt på jordet? Kanskje til og med på feil jorde?
| > |
| > | (Patrick McGrath: Spider)
| >
| > —– Nei, vaskeren har nok rett; etter reglene i det alminnelige
| > bokspråk skal det være «da» her.
| >
| > — Saken er at den da/når-regelen vi lærte på skolen, er ikke så lite
| > villedende eller i hvert fall utilstrekkelig. Jeg skal derfor ikke
| > gjenta den her, men i stedet forsøke å forklare hva det er som bestemmer
| > valget av tidskonjunksjoene «da» og «når» på en annen måte, og så
| > illustrere hele greia med noen eksempler.
| >
| > Regel:
| >
| > Tidskonjunksjonen «da» brukes til å betegne en tildragelse som er
| > henlagt til selve handlingstiden.
| >
| > Tidskonjunksjonen «når» betegner to forskjellige ting:
| > a) gjentatte eller vanemessige tildragelser innenfor et større tidsrom,
| > og
| > b) en fremtidig tildragelse
| >
| > Hvilken grammatisk tid (‘nåtid’ eller ‘fortid’) verbet i setningen står
| > i, spiller ingen rolle.
| >
| > Eksempler:
| >
| > — Da (en tildragelse henlagt til handlingsstiden)
| >
| > Det var svært sent da jeg skrev dette
| > Det er svært sent da jeg skriver dette
| > Da han hadde gått en stund, fant han et skrin
| > Da han har gått en stund, finner han et skrin
| >
| > — Når
| >
| > — a) en gjentatt eller vanemessig tildragelse
| >
| > Det er nesten alltid sent når jeg skriver
| > Det var nesten alltid sent når jeg skrev
| > Når han hadde løpt en time, strakte han alltid ut
| > Når han har løpt en time, strekker han alltid ut
| >
| > — b) en fremtidig tildragelse
| >
| > Når hun kommer, vil han være der
| > Når hun kom, ville han være der
| > Når moren har/er kommet hjem, vil han be om hundre kroner
| > Når moren hadde/var kommet hjem, ville han be om …
| >
| > —— Dette er logisk og greit nok og hadde ikke voldt problemer hvis
| > det ikke var for én ting: I norsk udressert talemål brukes konjunksjonen
| > «når» svært ofte, ja nesten alltid, også der det alminnelige bokspråk
| > krever «da». (Jfr. svensk, som klarer seg med «när» over hele linjen.)
| > — «Da» brukes som tidsadverb («Da kom jeg»; «Han sa det da»).
| >
| > For mange er det dermed slik at bruken av «da» eller «når» krever en
| > innlæring av en annen type enn den som utspiller seg når man lærer seg å
| > snakke morsmålet sitt.
| >
| > Fordi regelverket i skrift ikke har noen klangbunn i regelverket i
| > talen, kan det lett oppstå ikke bare tilfeldige feil i anvendelsen av
| > reglene, men også feil i selve innlæringen av dem. Den mest utbredte
| > feilen av den siste typen er troen på at valget av «da» og «når» har noe
| > med verbets grammatiske tid (‘nåtid’ eller ‘fortid’) å gjøre.
| >
| > Som vist ovenfor har det altså ikke noe med det å gjøre. Derfor er det
| > heller ingen grunn til å bringe ‘dramatisk’ eller ‘historisk’ presens
| > inn i forklaringen. Det avgjørende er hvordan tildragelsen står i
| > forhold til den aktuelle handlingstiden.
| >
| > Hvis det lyder enklere, kunne vi isteden si at «da» i bisetningen
| > betegner noe som utspiller seg samtidig med noe annet, mens «når»
| > betegner noe som enten utspiller seg over lengre, ofte ubestemt tid,
| > eller noe som utspiller seg i fremtiden.
| >
| > Knut Johansen
| >
| >
| >
| >
| >
|
|
|
| ————————————————-
| John Erik Bøe Lindgren
| Brusetsvingen 37, 1395 Hvalstad
| 66 98 00 68 (p) / 23 35 24 54 (j)
| johnlind@start.no — http://home.no.net/johnlind
|
| ————————————————————
| Få din egen @start.no-adresse gratis på http://www.start.no/
|
|