Dette konsekvenseriet er en evinnelig hodepine for meg
også. Etter en traumatisk manusvaskopplevelse i
forbindelse med min aller første oversettelse (sleiva
rettet til sleven, gryta til gryten) trådte jeg lenge
meget varsomt for ikke å provosere manusvaskere og
redaktører i Oslo 3. Men etter hvert frykter jeg
intet! Som Kyrre og Eva legger jeg også ved en liste
med valgene mine, og den blir i all hovedsak
respektert av både manusvaskere og redaktører, til
tross for (eller gjerne «trass i») at den kan
inneholde språklige forskrevninger.
Men sånn er det bare. Hvis en skal unngå paradoksene,
må en tvinge teksten inn i en språkform (konservativ
eller radikal) som kan virke unaturlig hvis ikke
miljø/personer innbyr spesielt til slike løsninger.
Men jeg river meg naturligvis i håret hvis jeg ser ord
som virker inkonsekvente ved siden av hverandre. For
eksempel skjorta og jakken, eller klokken sju, som
du også nevnte. Og det hender at jeg går gjennom
oversettelsen på nytt og skifter kjønn på et
substantiv bare på grunn av én sånn konstellasjon. Så
det er pinadø ikke lett.
For øvrig har jeg havnet på en litt sær løsning når
det gjelder a/-en-endinger (jeg snakker fortsatt om
det vi for lettvinthets skyld kanskje kan kalle
vanlige tekster): Jeg bruker helst a i konkrete
hunkjønnsord, men foretrekker en dersom det er a i
stammen (boka, men trappen). Dette gjør jeg av lydlige
hensyn. Ingen som går oversettelsene mine etter i
sømmene, protesterer på dette. Men det kunne vært
artig å høre hva kolleger mener.
Jeg foretrekker te framfor et i preteritum (trykte),
men får meg ikke for mitt bare liv til å skrive lagde.
Så jeg synes absolutt du kan skrive «undertrykket»,
men «uttrykt» hvis du føler for det.
Hilsen Kari
=====
Kari Bolstad
Camilla Colletts veg 3
N-3715 Skien
Tlf. ( 47)35524942
______________________________________________________
Do You Yahoo!?
Organiser sammenkomsten på http://no.invites.yahoo.com