Takk! OK, då brukar eg berre det garantert nøytrale «gjensidighet», og ser bort frå det sær-aktive aspektet ved -ation (vs. -ity). (Dersom det utelukkande hadde dreidd seg om positiv gjengjelding, kunne eg ha nytta «gjenytelsesprinsippet», men det er vel begge delar.)
Bård
—– Original Message —–
From: «Chris Saunders»
To: «Bård Eskeland»
Sent: Friday, November 22, 2002 10:36 AM
Subject: SV: reciprocation
> Selv om gjengjeldelse synes å brukes mer eller mindre synonymt med
> gjensidighet i (brød)tekst og tale også innen sosiologi osv., har jeg
> ihvertfall en følelse av at gjengjeldelse er gjensidighet negativt
> forstått – i betydning å gjengjelde skade med skade. Gjensidighet er derimot
> forstått som den gjensidige (mutual) forventning/forpliktelse å gjenyte i
> positiv forstand.
>
> Det finnes i norsk jus visst et prinsipp som heter
> gjengjeldelsesprinsippet – altså the retributive principle eller ‘ta
> igjen’-prinsippet.
>
> Jeg tror også at man leser mer i forskjellen mellom reciprocity og
> reciprocation enn det egentlig er grunnlag for. Reciprocation viser til
> handlingen, altså en handling i pakt med en gjenytelsesnorm. Reciprocity er
> navnet på tilstanden (state), som i et forhold preget av gjensidighet for
> eksempel.
>
> Det er nå det jeg mener ihvertfall.
>
> hilsen
> Chris
>
>
>
>
> —–Opprinnelig melding—–
> Fra: Bård Eskeland [mailto:barde@hepp.uio.no]
> Sendt: 22. november 2002 09:41
> Til: O-ringen@eilert.no
> Emne: reciprocation
>
>
> I norsk biologisk diskurs vert «gjensidig altruisme» nytta synonymt med
> «resiprok altruisme» utan at noko går tapt.
>
> I norsk antropologi, vert «gjensidighet» brukt ved sida av «resiprositet»,
> men eg har inntrykk av at det siste har ein meir meritterande klang. Eg kan
> ikkje sjå at det er meir presist, og eg trur ikkje det er nokon distinksjon
> her(?).
>
> I min tekst handlar det om ein sosialpsykologisk regel som på engelsk vert
> kalla «the reciprocation rule». Ein kunne ha kalla dette
> resiprositetsregelen eller gjensidighetsregelen (men kva då med «the
> reciprocity rule», som òg finst, men som rett nok truleg er nett det same
> (jf. Internett)?) . Eg har inntrykk av at reciprocation understrekar
> handlingsaspektet, slik at gjengjeldelse (på godt og vondt, jf. «gjøre
> gjengjeld») passar. Eg har difor kalla dette «gjengjeldelsesregelen».
>
> Spørsmål 1. Til hobbyantropologar. Er eg nøydd til å nytta jålefrasane med
> resiprositet? Om ikkje, sjå neste spørsmål.
> Spørsmål 2. Kan eg nytta «gjengjeldelse» (som eg tykkjer passar bra i
> samband med desse kontante sosiale utvekslingane), eller bør eg halda meg
> til det meir allmenne «gjensidighet» (som er _mykje_ nytta elles i boka)?
>
> Utdrag:
>
> Resultatet av slike eksperimenter kan bli tilslørt av virkningene av
> «gjengjeldelsesregelen». Det er velkjent i sosialpsykologien at folk føler
> seg forpliktet til å gjengjelde all vennlighet de utsettes for (Cialdini
> 1995). Denne kulturelle tendensen er vidt utbredt, og trolig ikke uten
> relevans når bistand fra rike land ikke alltid blir godt mottatt i de
> fattige (Moghaddam et al. 1993). Antakelig stammer denne resiprositeten fra
> den evolusjonært utviklede bruken av gjensidig altruisme. Hvis en
> forsøksperson i et av eksperimentene våre blir utsatt for en vennlig
> handling, kan hun komme til å føle en forpliktelse overfor modellpersonen –
> en ubehagelig følelse som kanskje vil få henne til å like vedkommende mindre
> og dermed komplisere det hele. Det mest interessante resultatet fra memetisk
> synsvinkel ville være dersom imitasjonen av altruisten (dvs. det å ta
> vedkommendes memer) fungerte som en slags gjengjeldelse. Med det mener jeg
> at en person kan «betale tilbake» en vennlig handling ved å overta ideene
> til den andre.
> En kan se denne virkningen som et resultat av en kombinasjon av
> ‘gjengjeldelsesregelen’, som er avledet av gjensidig altruisme, og Allisons
> velgjørenhetsnorm «vær snill mot dem som imiterer deg». Denne regelen sier
> at dersom A imiterer B, vil B føle seg forpliktet overfor A. For eksempel er
> det ikke bare professoren som vil ønske å være snill mot studentene, men vi
> vil alle være vennligere mot folk som er enige med oss eller imiterer oss på
> andre måter. Dersom prosessen går begge veier, vil D når D får en gave av C,
> føle seg forpliktet overfor C og kanskje svare med å samtykke med C (eller
> ta opp Cs memer på en annen måte). Til daglig kan vi observere denne
> tendensen når gjester sier seg enig i vertens ideer, eller når folk i
> underordnede stillinger samtykker med sine overordnede, eller i de nevnte
> triksene som religionene gjør bruk av. Endelig kan dette føre til at folk
> innløser forpliktelsene gjennom alle mulige slags kombinasjoner av
> byttehandel med varer og imitasjon. Gjesten som kommer med en fin gave, vil
> for eksempel føle seg mindre forpliktet til å være enig med verten enn de
> andre gjør.
> Hvis tanken om å bytte varer mot å ta opp memer virker fremmed,
> kan vi tenke på den tuskhandelen med memer som går for seg rundt oss hele
> tiden. Vi har vent oss til tanken om å betale for den informasjonen vi selv
> ønsker, ved å kjøpe bøker og aviser, betale tv-lisensen eller kjøpe
> kinobilletter, og hvis folk ønsker å dytte ideene sine på oss, må de betale
> for oppmerksomheten vår, i likhet med annonsører og politikere. Jeg kommer
> tilbake til dette når jeg drøfter måten informasjon legges ut på Internett
> på, dvs. for tilbyderens regning ikke brukerens. …
>
>
>
>
>
>